KvalitetssjekkSmerte er en ubehagelig og sensorisk følelsesmessig opplevelse som forbindes med skade, eller noe som oppfattes som skade, i en del av kroppen. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Smerteopplevelsen kan både være et resultat av det som utløser smerten, samtidig som psykiske, sosiale, kulturelle, og eksistensielle faktorer og tidligere hendelser kan ha betydning for opplevelsen av smerte.
Smerte kan inndeles på ulike måter. Vi skiller mellom akutte og kroniske smerter. Og vi kan gruppere smerte i forhold til hvilken skade som foreligger. Er det vevsskade brukes betegnelsen nociseptiv smerte. Er det nerveskade kaller vi det nevropatisk smerte. Smerten kan også klassifiseres ut fra hvor i kroppen den oppstår: for eksempel muskelsmerter, leddsmerter, innvollssmerter (viscerale smerter). Psykogen smerte er smerte som påvirkes av psykologiske faktorer. Og i noen tilfeller vet vi ikke hvordan smerter oppstår, det betegnes idiopatisk smerte.
Fysiologisk kan smerte deles inn i tre typer:
- Nociceptiv
- Nevropatisk
- Nociplastisk
Nociceptiv smerte
Nociceptiv smerte er en smerte som oppstår ved aktivering av en nociceptor (nervefiber som leder smertesignal til hjernen) grunnet vevsskade eller truende vevsskade. Nociceptorer finnes nesten overalt i kroppen. Nociceptive smerter kan dermed utløses i både ytre og indre deler av kroppen. Dette innebærer at for eksempel luftbesvær i tarm og hjertesykdom kan utløse nociceptiv smerte. Nociceptorene reagerer på alle slags smertestimuli. Det kan være varme, slag, betennelse og så videre. Kutter du deg for eksempel i fingeren, vil det frigis en rekke stoffer i det skadede vevsområdet som aktiverer nervefibrene. Hjernen får dermed beskjed hvor skaden sitter og oppfatter smerten. Men også området rundt skaden blir ømt. Dette skyldes frigjøring av et stoff (substans P) fra nociceptorer i det skadede området til nociceptorer i omkringliggende områder. Dermed blir disse også til en viss grad aktivert, og følgelig vil området rundt skaden også kunne kjennes noe smertefullt. Før det har skjedd en tilheling av skaden, vil man oppleve en overfølsomhet for smerte (hyperalgesi) både i det skadede området og naboområdet.
Et spesielt forhold ved denne typen smerte er at hjernen i enkelte tilfeller feiltolker lokalisasjonen til det som gir smerten. Denne feiltolkningen følger gjerne spesielle mønstre, slik at for eksempel hjertesykdom ofte gir smerter i venstre arm, mens gallestein gir smerter mellom skulderbladene og på baksiden av høyre skulder. Dette betegnes som referert smerte.
Når det foreligger vevsskade, utløses det som betegnes nociseptiv inflammatorisk smerte. Inflammasjon er en koordinert respons i kroppen som hjelper til med å helbrede vevsskaden. Den inflammatoriske responsen involverer blodbårne kjemikalier, immunsystem kjemikalier og noen kjemikalier frigjort fra spesialiserte nervefibre. Disse kjemikaliene snakker med hverandre for å hjelpe til med å koordinere vevsreparasjon.
Det finnes to ulike typer nociceptorer som leder smerte: en A-delta nervefiber og en C-nervefiber. Ledes det en nerveimpuls i en A-delta fiber, fører det til at vi oppfatter en rask, skarp og prikkende smerte. Ledes nerveimpulsen derimot i C-fiberen, oppfatter vi en langsom og brennende smerte.
