Synssansen er den dominerende sansen i vår oppfatning av omverdenen. Sanseceller på netthinnen bakerst i øyet (staver og tapper) omformer lysstimuli til elektriske impulser som ledes via synsnerven til synssenteret i bakre del av hjernen. På denne måten oppfatter vi bilder.
Til øyeeplet er det festet seks små tverrstripede muskler, de ytre øyemusklene. Disse musklene gjør at vi kan bevege øyeeplet i alle retninger og dermed feste blikket på ulike objekter i omgivelsene. Videre har musklene betydning for at øynene stilles i samme posisjon slik at lyset ikke faller på ulike steder på de to netthinnene.
For at vi skal kunne se skarpt på ulike avstander, kan linsens krumning reguleres. Fenomenet kalles akkomodasjon, og utføres ved hjelp av en muskel kalt musculus ciliaris. Jo nærmere du ser på en gjenstand, jo mer krummes linsen.
Pupillen er øyets ”blender”. Mengden lys som faller på netthinnen (retina), reguleres av pupillens størrelse.
Synsfeltet er den delen av omgivelsene vi kan oppfatte lys fra. Synsfeltene til de to øynene overlapper hverandre i stor grad. Den delen av synsfeltet vi kan se med begge øynene samtidig, kalles det binokulære synsfeltet, mens synsfeltet som bare kan oppfattes av det ene øyet, kalles det monokulære synsfeltet. Dersom en skade omfatter det binokulære synsfeltet, vil man som regel ikke merke dette i og med at det andre øyet kompenserer for det tapte.
Øyets oppbygning
![]() |
![]() |
Øyeeplet er kuleformet og består av tre ulike vevslag utenpå hverandre:
- Et ytre lag (tunica fibrosa) som omfatter senehinnen (sklera) og hornhinnen (kornea). Sklera er den hinnen som ses som det hvite i øyet. Fremst på øyet avsluttes sklera og går over i kornea.
- Et midtre lag (tunica vasculosa) som består av årehinnen (choroidea). Dette laget er rikt på blodårer som forsyner øyet med oksygen og næringsstoffer. Fortil i øyet går årehinnen over i regnbuehinnen (iris) og den ringformede frambuktningen corpus ciliare. I sentrum av regnbuehinnen er det en åpning, pupillen. Bak pupillen og regnbuehinnen ligger linsen.
- Et indre lag (tunica interna) består av netthinnen (retina). Dette er det innerste laget mot glasslegemet og består blant annet av sansecellene i øyet (tapper og staver).
- Glasslegemet er en gjennomsiktig, geléaktig masse som utfyller rommet mellom linsen og retina.