Varmeproduksjon og temperaturregulering

Varmetap gjennom huden

Varmetapet gjennom huden skjer ved stråling, varmeledning og fordampning.

Hos en naken person som sitter inne i et rom med normal romtemperatur, skjer omtrent 60 prosent av varmetapet ved stråling. Tap av varme ved stråling skjer i form av infrarøde varmestråler, en type elektromagnetiske bølger. Motsatt kan kroppen motta varme fra omgivelsene i form av infrarøde stråler dersom kroppen er kaldere.

Kroppen kan tåle store temperatursvingninger, men kun i kortere perioder.

Tap av varme fra kroppen skjer også i form av varmeledning fra huden til gjenstander vi har direkte kontakt med, for eksempel en stol, men først og fremst til luften. Dette varmetapet utgjør ca. 15 prosent av det totale under normale forhold. Når kroppen utsettes for vind, vil luftlaget nærmest huden bli raskere erstattet av ny luft, noe som øker varmetapet.

Når vann fordamper fra kroppens overflate, tapes 0,6 kcal varme for hvert gram vann som fordamper. Selv når vi ikke svetter, fordamper mellom 600 og 700 milliliter vann fra huden og lungene hver dag. Dette fører til et vedvarende varmetap som ikke lar seg regulere. Når vi svetter derimot, er det kroppens mekanismer for temperaturregulering som bestemmer hvor mye varme som skal tapes gjennom å svette. Imidlertid, hvis omgivelsenes temperatur er høyere enn kroppstemperaturen, vil det føre til at den indre kroppstemperaturen stiger, noe som øker risikoen for heteslag.