
Glukagon er et hormon som skilles ut av alfacellene i bukspyttkjertelens Langerhanske øyer når blodsukkerkonsentrasjonen faller. Det har flere funksjoner som er diametralt motsatte av insulin. Det viktigste er glukagonets evne til å heve blodsukkeret, en effekt som er nøyaktig motsatt av insulin sin virkning.
Glukagon omtales også som det hyperglykemiske hormonet.
Glukagonets virkningsmekanismer
Hovedeffektene av glukagon på glukosemetabolismen er at det medfører nedbrytning av leverens glykogen (glykogenolyse) og økt nydannelse av glukose i leveren (glukoneogenese).
Den mest dramatiske effekten av glukagon er at det forårsaker glykogenolyse i leveren, som i sin tur fører til økning i blodsukkerkonsentrasjonen i løpet av minutter. Effekten av glukagon på leverens lager av glykogen er så sterk, at en tenkt infusjon av glukagon vil over noen timer kunne tømme leverens glykogendepot.
Selv etter at leveren er tømt for glykogen, fortsetter en eventuell infusjon av hormonet å gi hyperglykemi. Det skyldes at glukagon stimulerer til økt opptak av aminosyrer i levercellene og dernest omdanning av aminosyrene til glukose ved hjelp av prosessen glukoneogenese.
Andre effekter av glukagon
De fleste andre effekter av glukagon opptrer bare når konsentrasjonen stiger godt over det som normalt finnes i blodet. Blant annet mobiliserer glukagon fettsyrer fra fettvevet til energiformål.
I meget høye konsentrasjoner styrker glukagon hjertet, øker blodstrømmen i en del vev (bl.a. nyrene), øker galleutskillelsen og hemmer utskillelsen av magesyre. Alle disse effektene er sannsynligvis av minimal betydning for kroppens normale funksjon.
Regulering av glukagonutskillelsen

Konsentrasjonen av blodglukose er den absolutt sterkeste faktoren i kontrollen av utskillelsen av glukagon, men med motsatt fortegn i forhold til insulin. Lavt blodsukker øker utskillelsen av glukagon, mens høyt blodsukker reduserer utskillelsen. Viktigst er det at glukagon motvirker det lave blodsukkeret - hypoglykemi.
Høye konsentrasjoner aminosyrer like etter et måltid, stimulerer utskillelsen av både glukagon og insulin. I denne sammenheng er ikke hormonene antagonister, men de stimulerer begge til raskere omdannelse av aminosyrer til glukose og gjør på den måten mer glukose tilgjengelig for vevene.
Ved utmattende fysiske aktiviteter øker gjerne konsentrasjonen av glukagon i blodet 4 til 5 ganger selv om blodsukkeret ikke faller. En gunstig effekt av dette et at det forebygger en reduksjon i blodsukkeret.
Akuttbehandling med glukagon ved lavt blodsukker

Glukagon kan brukes i behandlingen av svært lavt blodsukker, alvorlig hypoglykemi, noe som kan forekomme hos pasienter med diabetes type 1. Symptomene på alvorlig hypoglykemi kan være desorientering, bevisstløshet, kramper.
Dine nærmeste pårørende og venner bør kjenne til at blodsukkeret ditt kan bli så lavt at du ikke er i stand til å håndtere situasjonen selv. Hvis du skulle bli bevisstløs, og man ikke får gitt deg noe søtt som raskt kan heve blodsukkeret, må de nær deg kunne vite at du har en nød-kit med glukagon og oppløsningsvæske som må blandes før de kan sette sprøyten i påvente av medisinsk hjelp.
Straks du våkner etter å ha fått en glukagonsprøyte og er i stand til å svelge, bør du få i deg noe mat som kan heve blodsukkeret fordi virkningen av sprøyten ikke varer så lenge.
Vil du vite mer?
- Insulin og glukagon
- Insulin og karbohydratmetabolismen
- Insulin og fettmetabolismen
- Insulin og proteinmetabolismen
- Kontroll av insulinutskillelsen
- Insulin og skifte mellom karbohydrat- og lipidmetabolisme
- Insulinsjokk og hjernen
Kilder
Sentrale kilder og kvalitetsvurdering
Guyton & Hall. Textbook of Medical Physiology. Insulin, glucagon and diabetes mellitus. Elsevier Saunders, 2006.