Insulin og fettmetabolismen

Selv om ikke effekten av insulin på fettmetabolismen (fettforbrenningen) er like rask og synlig som effekten på karbohydratmetabolismen, så er den viktig på lengre sikt. Særlig dramatisk er langtidseffekten av insulinmangel - som ved diabetes - som medfører aksellerert aterosklerose (åreforkalkning) og som fører til hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hendelser i blodårene.

Insulin fremmer fettsyntese og lagring

Insulin har flere effekter som resulterer i lagring av fett i fettvevet. For det første så øker insulin bruken av glukose i de fleste av kroppens vev, noe som automatisk fører til mindre bruk av fett. I tillegg stimulerer insulin til syntese av fettsyrer, noe som skjer når kroppen tilføres mer karbohydrater enn det kroppen i øyeblikket trenger til energiproduksjon. Nesten all denne syntesen foregår i levercellene, og fettsyrene transporteres fra leveren via blodet i form av lipoproteiner til fettcellene hvor det lagres.

Insulin har dessuten den effekten at det hemmer frigjøringen av triglycerider som er lagret i fettcellene. I tillegg fremmer insulin transport av glukose inn i fettcellene på samme måte som det gjør det i muskelcellene. Glukosen inne i fettcellene påskynder omdanningen av fettsyrer til lagringsstoffet triglycerider.

Insulinmangel øker bruken av fett til energi

Nedbrytingen av fett og bruk av fett til å skaffe energi er økt når det er lite insulin. Dette skjer også normalt mellom måltidene når utskillelsen av insulin er minimal, men den er ekstrem ved diabetes mellitus når utskillelsen av insulin er nesten null.

Ved insulinmangel reverseres alle prosessene som gir lagring av fett. Triglycerider omdannes til fettsyrer og glycerol og utskilles i blodet. Disse frie fettsyrene blir så hovedenergikilden for alt vev i kroppen bortsett fra hjernen som for det aller meste bruker glukose.

Overskuddet av fettsyrer i plasma ved insulinmangel stimulerer leverens omdannelse av fettsyrer til fosfolipider og kolesterol, som så skilles ut i blodbanen. Mengden lipoproteiner i blodet kan på denne måten øke med opptil tre ganger, noe som forsterker utviklingen av aterosklerose hos personer med alvorlig diabetes.

Insulinmangel fører også til at det dannes økte mengder av aceteddiksyre (et keton) i leveren og som skilles ut i blodet. Aceteddiksyre kan brukes som energikilde i kroppens celler, men kroppens evne til å nyttiggjøre seg denne syren overskrides fort, og det oppstår syreoverskudd i kroppen, en acidose. Noe av aceteddiksyren omdannes til beta-hydroksysmørsyre og aceton. Disse tre stoffene omtales som ketoner, og når mengden av dem er økt i kroppen, foreligger en ketose. Hos pasienter med type 1-diabetes kan ketosen føre til acidose og koma, som ubehandlet kan føre til død.

Vil du vite mer?

• Insulin og glukagon
• Insulin og karbohydratmetabolismen
• Insulin og proteinmetabolismen
• Kontroll av insulinutskillelsen
• Insulin og skifte mellom karbohydrat- og lipidmetabolisme
• Glukagon
• Insulinsjokk og hjernen
• Diabetisk ketoacidose