Informasjon

Insulin og karbohydratmetabolismen

Insulin stimulerer cellene til å ta opp glukose, leveren til å produsere glykogen og eventuelt fettsyrer. Nettoeffekten er at blodsukkeret senkes.

Hopp til innhold

Umiddelbart etter et karbohydratrikt måltid fører glukosestigningen i blodet til rask utskillelse av insulin. Insulinet fører til hurtig opptak, lagring og bruk av glukose i det aller meste av kroppens vev, men spesielt i musklene, fettvevet og leveren.

Insulin fremmer musklenes opptak og bruk av glukose

Gjennom det meste av dagen avhenger muskelvevet ikke bare av glukose for å skaffe seg energi, men også av fettsyrer. Normalt er nemlig muskelmembranen i liten grad gjennomtrengelig for glukose. Det endres imidlertid betydelig når insulin skilles ut og binder seg til reseptorene på muskelmembranen. Glukoseopptaket øker da ca. 15 ganger. Mellom måltidene er insulinutskillelsen for liten til å sikre god forsyning med glukose til musklene, og da bruker muskelcellene fettsyrer som energikilde.

Muskelcellene forbruker store mengder glukose under moderat til tunge fysiske anstrengelser og like etter et måltid. Under tungt muskelarbeid åpner muskelmembranen for transport av glukose inn i cellene uten at det behøves store mengder insulin. Etter et måltid er glukosekonsentrasjonen i blodet høy og bukspyttkjertelen skiller ut store mengder insulin som åpner muskelmembranen for glukosetransport inn i cellene. I disse periodene bruker cellene heller glukose enn fettsyrer som energi til sitt arbeid.

Lagring av glykogen i musklene

Hvis musklene ikke brukes etter et måltid, og cellen fylles med overflod av glukose, så vil det meste av glukosen lagres som muskelglykogen i stedet for å bli brukt. Glykogenet kan senere brukes som energi for cellene, særlig i situasjoner med ekstremt energibehov i muskelcellene (anaerobe aktiviteter). I slike situasjoner frigjøres energi når glykogen omdannes til melkesyre, en prosess som kan foregå uten oksygen (anaerobt.

Insulin fremmer bruk av glukose og opptak/lagring i leveren

En av de viktigste effektene av insulin er å sørge for at det meste av glukosen fra et måltid lagres omtrent umiddelbart i leveren i form av glykogen. Mellom måltidene når mat ikke er tilgjengelig og konsentrasjonen av glukose i blodet faller, avtar insulinutskillelsen raskt og leverens glykogen spaltes tilbake til glukose som frigis til blodet for å hindre at blodglukosen blir for lav. På denne måten fjerner leveren glukose fra blodet når det finnes i overskudd og tilbakefører det til blodet når konsentrasjonen av blodglukose faller mellom måltidene.

Insulin fremmer omdannelse av glukose til fettsyrer

Når mengden glukose som kommer inn i levercellene, overstiger kapasiteten til å danne glykogen, fremmer insulin omdannelsen av den ekstra glukosen til fettsyrer. Disse fettsyrene inngår i triglycerider i lipoproteiner med svært lav tettet (very-low-density lipoproteiner) og transporteres via blodet til fettvevet og avsettes som fett.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Guyton & Hall. Textbook of Medical Physiology. Insulin, glucagon and diabetes mellitus. Elsevier Saunders, 2006.