Kvinnelig omskjæring

Hva er kvinnelig omskjæring

Kvinnelig omskjæring, eller kvinnelig kjønnslemlestelse (KLL) har vært tradisjon i flere land i verden i mer enn 2000 år. Prosedyren omfatter ulike typer inngrep der vev fjernes fra kvinnelige kjønnsorganer eller det påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse.

Historie og tradisjon

Tradisjonen med kvinnelig omskjæring er flere tusen år gammel, og i de fleste praktiserende samfunn mener man omskjæring er nødvendig for å sikre jenters moral og ærbarhet. Det blir ansett som viktig for å forebygge før-ekteskapelig seksuelt samvær, og er blant annet derfor også viktig for å bli akseptert som en passende kone, og for innpass i kvinnefellesskapet. Kvinnelig omskjæring blir ofte knyttet til islam, men den praktiseres også av kristne og andre trosretninger. Skikken nevnes ikke i Koranen, og de fleste muslimer i verden praktiserer ikke omskjæring av jenter.

Blant de som ønsker å videreføre tradisjonen brukes gjerne begrunnelsen at "alle andre gjør det". En motivasjon hos kvinnen kan være et ønske om å være lik og akseptert blant de som oppfattes som sine egne. Det finnes flere skriftsteder som er gode argument mot slik praksis, og som blir brukt for å bryte med denne tradisjonen.

Kvinnelig omskjæring vs. kvinnelig kjønnslemlestelse

Det pågår store debatter om hvilke begrep som er mest hensiktsmessig i  ulike sammenhenger. På norsk har vi bare to begrep som beskriver praksisen; kvinnelig omskjæring og kjønnslemlestelse. Medisinsk sett er kjønnslemlestelse den mest korrekte benevnelsen som understreker alvorligheten og de negative helsemessige konsekvensene for kvinnen. Kvinnelig omskjæring kan oppleves mindre stigmatiserende og er bedre egnet til å skape dialog vedrørende inngrepet, avskaffe praksisen og hjelpe de som allerede er utsatt for et slikt inngrep.

Lemlestelse (eng.: «mutilation») kan virke støtende og fremmedgjørende på de som er omskåret. I områder hvor inngrepet utføres, omtales det ikke som lemlestelse, og dermed vil begrepet først og fremst gi mening for utenforstående. De som er berørt eller utsatt, forstår ikke nødvendigvis at begrepet omfatter dem. Både kvinnene selv, og de som utfører inngrepet, risikerer å tro at informasjon og lovgivning er rettet mot andre enn dem selv (for eksempel at kjønnslemlestelse kun omfatter de mest alvorlige variantene av inngrep).

Skal begrepet kunne bygge opp om en god dialog og raskest mulig endring av praksisen er derfor skjæring («cutting») et mer egnet ord enn lemlestelse («mutilation»).

Hvor

Kvinnelig omskjæring er dokumentert i 27 afrikanske land, samt i Yemen, Irak, Maldivene og Indonesia. I Djibouti, Egypt, Eritrea, Guinea, Sierra Leone, Mali, Somalia og Sudan er over 80% av kvinner mellom 15 og 45 år omskåret. På verdensbasis er over 200 millioner kvinner antatt omskåret.

Norge

Man anslår at omtrent 17 300 kvinner i Norge er omskåret før de kom til Norge. Det er ikke rapportert tilfeller der omskjæring har blitt gjennomført i Norge, men det er kjennskap til enkelte tilfeller som er foretatt under utenlandsreise.

I dag bor det mer enn 15 000 unge kvinner i Norge som kommer fra områder hvor omskjæring er utbredt, eller som har foreldre fra disse områdene. Det anslås at 7900 av disse med stor sannsynlighet ville blitt utsatt for kjønnslemlestelse dersom de hadde blitt boende i hjemlandet. Disse er i særlig risiko for omskjæring.

Norsk lov forbyr omskjæring. Et internasjonalt samarbeid er nødvendig for å stanse denne praksisen. Et nasjonalt forbud hjelper lite om man kan reise utenlands for å få utført inngrepet.

I Norge har alle en plikt til å prøve å avverge kjønnslemlestelse dersom de tror at det kan være forestående.

Inngrepet

Tradisjonelle inngrep varierer i omfang, og det er lokale tradisjoner som først og fremst er avgjørende for grad av inngrepet.

WHO deler omskjæring i fire grupper, men det er mer praktisk å dele typer av inngrep i to hovedgrupper:

• Inngrep som primært fjerner vev — klitoridektomi, også kalt excision
• Inngrep som fjerner vev og som avsluttes med en innsnevring av vagina — infibulasjon

Klitoridektomi består av at hele eller deler av glans klitoris fjernes og eventuelt helt eller delvis fjerning av indre kjønnslepper. I noen tilfeller fjernes også deler av ytre kjønnslepper.

Infibulasjon innebærer at indre og/eller ytre kjønnslepperne skrapes eller beskjæres for å danne sårflater som sys eller på annen måte festes sammen slik at de danner et hudsegl som dekker det meste av vulva. I tillegg vil ofte hele eller deler av glans klitoris og indre kjønnslepper fjernes.

Andre skadelige inngrep kan omfatte prikning, snitting, skapning og brenning av kvinnelige kjønnsorganer.

Helsekonsekvenser

Inngrepene kan medføre betydelige fysiske og psykiske skader, og det gi både omgående og langsiktige konsekvenser for helse, seksualitet og velvære. Risikoen for skadelige effekter øker med omskjæringens omfang.

Umiddelbare effekter omfatter smerte, blødninger og hevelse, infeksjoner, problemer med sårtilheling og gi vannlatningsbesvær. På lang sikt kan inngrepet gi en rekke plager slik som genitale infeksjoner, urinveisplager som inkontinens/urinlekkasje, svie ved vannlating og urinveisinfeksjoner, smerter, arrdannelse, menstruasjonsplager, smerter ved samleie, manglende seksuallyst, angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse/PTSD. I tillegg kan omskjæring føre til en rekke fødselskomplikasjoner som forlenget fødsel, store blødninger, vanskelig fødsel med mer.

Behandling

Ved sju sykehus i Norge finnes det spesialkompetanse og tilbud til omskårne kvinner. Dette er Drammen Sykehus, Kristiansand Sykehus, Ullevål Sykehus i Oslo, Stavanger Universitetssykehus, Tromsø Universitetssykehus, St. Olavs hospital i Trondheim og Bergen Universitetssykehus. For å senke terskelen for kontakt og bedre tilgjengeligheten tilbyr noen av disse behandling uten henvisning fra lege. 

For de som er infibulert kan åpnende inngrep (deinfibulasjon) være til nytte for å redusere fysiske skadevirkninger og medisinske komplikasjoner. Det kan gjøre seksuallivet bedre, lette kroniske plager som urinproblemer, menstruasjonsbesvær, og det er å foretrekke at slik åpning er gjort før kvinnen blir gravid. Ønsker om gjensying etter fødsel forekommer, men dette er ikke tillatt etter norsk lov. Kvinner som får slik behandling kan tilbys en attest som sier at behandlingen er medisinsk nødvendig for å forebygge negative reaksjoner i sitt miljø.

Forebygging og lovverk

Det er ingen medisinske fordeler knyttet til omskjæring av kvinner, og både lovverk og informasjonskampanjer er rettet mot å få slutt på denne praksisen. Omskjæring av jenter er forbudt i de aller fleste land, også i størstedelen av de land i Afrika der omskjæring er tradisjonell praksis. Kvinnelig omskjæring er brudd på de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. Dessverre er ikke etterfølgelse og håndheving av loven god nok over alt.

Ifølge norsk lov er kvinnelig omskjæring forbudt, inkludert rekonstruksjon av en omskjæring etter en fødsel. Alle, og særlig yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn har plikt til å søke å avverge en planlagt kjønnslemlestelse. Brudd på avvergelsesplikten kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Faktorer som kan indikere fare for å bli kjønnslemlestet er:

• Bakgrunn fra land, region og/eller etnisk gruppe som tradisjonelt praktiserer kjønnslemlestelse
• Mor og/eller eldre søstre er kjønnslemlestet
• Kort botid i Norge (under fem år)
• Jenta er i vanlig alder for kjønnslemlestelse
• Jenta skal på en lengre reise til opprinnelseslandet
• Det er planlagt ekteskapsinngåelse med mann bosatt i opprinnelseslandet
• Jenta eller noen av de nærmeste gir opplysninger om at hun kan bli utsatt for kjønnslemlestelse

Brosjyrer

• Brosjyrer med informasjon kan bestilles på en rekke ulike språk:
  • Kan bestilles direkte fra NKVTS i trykt format på postmottak@nkvts.no

Vil du vite mer?

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utviklet en veiviser om kjønnslemlestelse.

  • Siden er laget for de som møter jenter eller kvinner som er utsatt for eller i risikosonen for kjønnslemlestelse gjennom sitt arbeid