Informasjon

Premenstruelt syndrom (PMS)

Mindre fysiske og emosjonelle forandringer premenstruelt oppleves av 80 til 95 prosent av normale kvinner, men kvalifiserer ikke for diagnosen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er premenstruelt syndrom (PMS)?

PMS er psykiske og/eller kroppslige plager som er tilbakevendende i perioden før menstruasjonsblødningen, og som forsvinner i løpet av de første dagene av menstruasjonen.

De vanligste psykiske symptomene er irritabilitet, humørsvingninger, nedsatt stemningsleie, angst, spenninger, aggressivitet, gråtetokter, konsentrasjonsproblemer, rastløshet, søvnproblemer, følelse av å miste kontrollen.

De hyppigste kroppslige symptomene er ømme bryster, følelse av utesing i kroppen, eventuelt vektøkning og hevelse i føttene, hodepine, økt bukomfang, magesmerter, hudforandringer (akne), økt matlyst, tap av energi. Vektøkning kan forekomme uten PMS, og det er ikke en nødvendig del av PMS. Symptomene kan variere fra måned til måned. Forverring av kroniske sykdommer som astma, allergi, epilepsi eller migrene er en egen variant av det premenstruelle syndromet.

Milde til moderate symptomer på PMS forekommer hos 20-30%, mens symptomer på en mer plagsom tilstand som kan føre til sykefravær, ses hos 3-5%. Symptomene starter som regel i 20-35 årsalderen, og de er mest fremtredende blant kvinner mellom 30 og 40 år.

Årsak

Vi kjenner ikke årsaken til PMS. Den antas å være kompleks, og mange faktorer kan spille inn. Det diskuteres om dette er et kulturelt fenomen, siden PMS ikke forekommer alle steder i verden.

Forskerne tror at hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen spiller en viktig rolle. Siden menstruasjonssyklus reguleres av flere hormoner, tror man at samspillet mellom de ulike hormonene kan være forstyrret ved PMS og/eller at noen kvinner er ekstra følsomme i de normale og regelmessige svingningene i disse hormonene. En observasjon som støtter denne antakelsen, er at symptomene ofte blir bedre dersom eggløsningen hemmes med medisiner.

Diagnostikk

Plagene kan være av rent psykisk art, eller det kan være kroppslige symptomer. I mange tilfeller er det en blanding av fysiske og psykiske symptomer. Det typiske er at symptomene kommer etter eggløsning, og forsvinner under eller like etter menstruasjonen. Diagnosen stilles ut i fra den karakteristiske sammenhengen mellom plagene, eggløsning og menstruasjon.

Behandling

Det er ingen grunn til å sykeliggjøre kvinners naturlige sykliske svingninger. Både kvinnen selv og omgivelsene må akseptere at psykologiske svingninger kan være normalt, og ikke nødvendigvis trenger å behandles. For de aller fleste er svingningene til å leve med. Men mange har så uttalt plager at det kan være behov for behandling. Hvis behandling er påkrevd, er det naturlig å starte med de "mildeste" alternativene med få bivirkninger.

Årsaken er ukjent og det finnes ingen behandling som kan kurere tilstanden. Over 300 behandlingsmetoder brukes. Behandlingstilbudene er i all hovedsak erfaringsbasert, og det er en betydelig placeboeffekt. Det gjenspeiles også ved at et betydelig antall behandlinger er forsøkt og bare et fåtall er vitenskapelig dokumentert nyttige. Effekten av livsstilsendringer og naturprodukter er også lite undersøkt i forskningssammenheng.

Medisiner?

Det viktigste målet med behandlingen er å lindre symptomene. Det finnes mange "kjerringråd" som økt mosjon, kutte kaffe, B-vitamintilskudd (Afi B6 tbl. 40 mg: 1 tbl. x 1-2), kosttilskudd og naturmidler (nattlysolje).

Dersom du har PMS og samtidig behøver prevensjon, er p-piller som inneholder drospirenon(Yasmin®, Yasminelle®, Yaz®) vist å ha effekt hos en del. Kvinner som er disponert for blodproppsykdom, bør kanskje ikke bruke slik behandling. Et annet forslag er å prøve p-piller og forlenge menstruasjonssyklus. Symptomer som hodepine, oppblåsthet, bekkensmerter, hevelser, ømme bryster og humørsvingninger, er i studier vist å reduseres ved bruk av lang p-pillesyklus.

Nyere antidepressive midler (SSRIer, eks. Fluoksetin, Fontex) er i studier vist å ha god effekt ved uttalt PMS. Kortvarig behandling i perioder med plager (10 til 14 dager) er vist å være like effektivt som kontinuerlig behandling. Studier viser raskt innsettende effekt, ulikt det en ser ved depresjon eller angst.

Blant vanndrivende middel er kun spironolakton vist å kunne lindre PMS. Lindringen synes å være best mot ømme bryster og oppblåsthet, men også irritabilitet. Aldactone® eller Spirix® foreslås tatt i doser på 25-100 mg daglig i de siste 14 dagene av perioden før menstruasjon. NSAIDs har ingen overbevisende effekt.

Den mest ytterligående behandlingen er å fjerne eggstokkene, men dette er det svært sjelden behov for ved denne tilstanden.

Forslag til behandling av spesifikke symptomer

  • Dersom oppblåsthet er hovedproblemet kan vanndrivende behandling med spironolakton være aktuelt.
  • Ved hodepine kan man forsøke reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen.
  • Ved slapphet og søvnløshet er tiltak for å bedre søvnhygiene og unngåelse av drikke som inneholder kaffein aktuelt.
  • Ømhet i bryster kan forsøksvis behandles med nattlysolje eller vitamin E.
  • Ved mer uttalte plager er antidepressiver eller hormonbehandling aktuelt. Dersom det er behov for prevensjon er p-piller et godt alternativ.

Prognose

Det er store individuelle variasjoner i varighet, alvorlighetsgrad og intensitet. Tilstanden er vanligvis ikke forbundet med komplikasjoner, men endrede relasjoner til nær familie kan oppstå når tilstanden medfører betydelig irritabilitet og atferdsendring. Bortsett fra ved fjerning av eggstokkene vil symptomene vanligvis vende tilbake når behandlingen stopper. I overgangsalderen forsvinner de premenstruelle plagene.

Vil du vite mer?