Informasjon

Operativ rekonstruksjon av skjedekransen ("jomfruhinnen")

Det norske Rådet for legeetikk har vurdert spørsmålet om rekonstruksjon av skjedekransen på innvandrerkvinner, og denne artikkelen er basert på en uttalelse fra Rådet.

Temaside om Korona

Myten om "jomfruhinnen"

I mange kulturer, også den norske, har det tidligere vært vurdert som viktig at bruden var jomfru ved inngåelse av ekteskap. Blodspor på lakenet i brudesengen ble tolket som bevis på dette, altså at "jomfruhinnen" ble sprengt i bryllupsnatten.

Det fortelles at manglende blodspor på lakenet har vært kamuflert ved å helle ut litt blod fra menneske eller dyr eller annen rød væske i brudesengen for å tilfredsstille brudgommens familie. 

Begrepet "jomfruhinne" er litt misvisende. Hos friske jenter og kvinner finnes det ikke noe "hinne" som lukker inngangen til skjeden helt. Men det finnes en smal slimhinnefold like innenfor skjedeinngangen, som markerer overgang til selve skjeden. Denne har formen av en krans ("skjedekrans") og varierer i form og størrelse. I puberteten er den er veldig elastisk. 

Mange kvinner opplever ikke blødninger ved første samleie. Men noen jenter og kvinner kan få rifter få tilfeller er skjedekransen eller andre steder i skjeden ved første samleie. Disse små sår gror vanligvis fort.

Tidligere seksuell debut i mange kulturer

I mange kulturer har endrede seksualvaner, prevensjonsmidler og endret syn på kvinnen og kvinnens seksualitet ført til at de aller fleste kvinner i dag har debutert seksuelt før inngåelse av ekteskap. Kvinner som kommer fra ikke-vestlige kulturer, vil preges av den kulturen de vokser opp i også når det gjelder synet på kvinnens rett til seksuell aktivitet før ekteskap.

Mange kvinner med ikke-norsk etnisk bakgrunn inngår arrangerte ekteskap med menn fra de kulturer deres familie har sin tilhørighet i. Her er kyskhet for kvinnen før ekteskapet et sentralt krav. Noen familier er villige til å betale tusenvis av kroner for et helt enkelt kirurgisk inngrep, til å lage en kunstig ringformet hinne ved skjedeinngangen (såkalt hymenplastikk). Dette indikerer hvor stor betydning en "jomfruhinne" har i enkelte miljøer.

Siste gang en slik hymenplastikk fant sted i Norge, var i 2005. Grunnen til at det ble en slutt på det, var etiske vurderinger. Det norske Rådet for legeetikk vurderte spørsmålet om hymenplastikk på innvandrerkvinner, og denne artikkelen er basert på en uttalelse fra Rådet i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 2002. 

Seksuell debut før giftermål kan bli sett på som et avtalebrudd i forhold til brudgommens familie og føre til en forringelse av kvinnens verdi som ekteskapspartner. I sjeldne tilfeller vil kvinnen kunne påføres alvorlige og endog livstruende sanksjoner.

Betenkeligheter med rekonstruksjon av jomfruhinnen

Hymenplastikk kan ytre sett betraktes som likestilt med andre medisinske "forskjønningsinngrep", for eksempel innen kosmetisk kirurgi. Men inngrepet anses imidlertid som særlig betenkelig, fordi inngrepet foretas for å løse et kulturelt problem. Fremveksten av en forståelse for at kvinner har krav på å bli akseptert som selvstendige individer og ikke skal måtte tilpasse seg mennenes og familiens behov, vil på denne måten hindres eller forsinkes.

Det trekkes også paralleller til det norske forbudet mot omskjæring av kvinner. Omskjæring av kvinner tar utgangspunkt i en undertrykkende kulturs forestillinger om hva som er ønskelig - sett fra mannens ståsted. Kvinner blir sett på som annenrangs personer og mindre attraktive som ekteskapspartnere om de ikke tilpasser seg idealene.

Mange kvinner som ikke har debutert seksuelt kan ha en vid og elastisk skjedekrans som ikke blør ved første samleie. I sin ytterste konsekvens må derfor alle kvinner som giftes bort til kulturer der "jomfruhinne" er viktig, undersøkes og eventuelt behandles for å forhindre straffereaksjon.

Synspunkter fra legeforeningens Råd for legeetikk

Omfanget av kosmetisk kirurgi i den vestlige kultur kan sies å være uttrykk for et kvinneundertrykkende skjønnhetsideal. Rådet anser likevel hymenplastikk som særlig betenkelig av grunner angitt ovenfor.

Rådet har ingen vanskeligheter med å akseptere at et slikt inngrep i enkelte sjeldne tilfeller utføres der det er overveiende sannsynlig at kvinnen er alvorlig truet som en følge av at hun ikke har intakt jomfruhinne ved inngåelse av ekteskap.

Slik Rådet for legeetikk ser det, kan hymenplastikk neppe sammenliknes med de skadene som kvinnene påføres ved kjønnslemlestelse. Rådets motforestillinger er først og fremst knyttet til operativ rekonstruksjon som en form for medikalisering av et kulturelt problem. Dette problemet må finne sin løsning innenfor kulturen selv. Rådet er også bekymret for den fasttømring en slik virksomhet kan ha på et undertrykkende syn på kvinnen og hennes manglende rett til å betraktes som et selvstendig individ.

Kilder

Referanser

 
  • Førde R. Operativ rekonstruksjon av jomfruhinne. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1709.