Informasjon

Blodtyper

Blodtyper er arvelige og er knyttet til de røde blodlegemenes overflate. Det har ingen helsemessig betydning for en person hvilken blodtype han eller hun har.

Hopp til innhold

AB0- og Rh-systemet

De to blodtypesystemene som har størst betydning, kalles ABO og Rhesus. I ABO-systemet finnes blodtypene O (null), A, B og AB. I Rhesus-systemet skilles det mellom Rh+ (positiv) og Rh- (negativ). Disse to systemene virker sammen. En person kan enten ha A+ eller A-, B+ eller B-, og så videre. Det finnes også andre, men mindre viktige blodtype-systemer.

Ca. 40% av den norske befolkningen har blodtype O, 48% har A, 8% har B og 4% har AB. 85% av den norske befolkningen er Rh+ (positiv) mens 15% er Rh- (negativ). Dette er uavhengig av ABO-typen.

Det har ingen helsemessig betydning for en person hvilken blodtype han eller hun har, men ved blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Antigener og antistoffer

Blodtyper er arvelige og er knyttet til de røde blodlegemenes overflate. Denne overflaten er sammensatt av et stort antall forskjellige bestanddeler (molekyler) og mange av disse (antigener) kan variere fra individ til individ. Disse antigenene er forskjellige for blodtypene A, B, AB og 0.

Motsatsen til et antigen er et antistoff. Personer med blodtype A har antistoff mot blodtype B, og personer med blodtype B har antistoffer mot blodtype A. Personer med blodtype AB har verken antistoffer mot A eller B, mens personer med blodtype 0 har antistoffer både mot A og B.

Hvorfor lager kroppen antistoffer mot blodtyper?

Antistoffer er proteiner som kroppen produserer for å bekjempe infeksjon. Immunsystemet er konstruert for å kunne angripe enhver mikrobe som kommer inn i kroppen, og når det dukker opp fremmede partikler i blodet, vil kroppen begynne å lage antistoffer. Dette skjer enten de fremmede partiklene er bakterier eller virus, men det gjelder også blodlegemer med fremmede blodtyper.

Alle som mangler A-egenskapen (det vil si alle som har blodtype O eller B) lager antistoff mot A, og alle som mangler B-egenskapen (det vil si alle som har blodtype A eller O) lager antistoff mot B. Antistoff mot O forekommer nesten aldri.

På grunn av disse antistoffene kan personer med blodtype O kun få blodoverføring med samme blodtype, mens personer som har AB kan få blodoverføring med alle blodtyper i ABO-systemet.

Blodtypeantistoff og graviditet

Kvinner kan begynne å lage blodtypeantistoff i forbindelse med fødsler eller aborter, fordi det da ofte overføres noe blod fra barnet/fosteret til moren. Det er Rhesus-systemet som skaper problemene. Blodtypeantistoffer kan være skadelige for fosteret, fordi de kan ødelegge dets blodlegemer. Av denne grunn undersøkes alle gravide for blodtype-antistoff (Rh-antistoffer).

Vil du vite mer?