Informasjon

Celledeling

Celledeling er en prosess hvor en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i datterceller.

Hopp til innhold

Celledeling er en prosess hvor en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i datterceller. Det finnes to typer celledeling: mitose og meiose.

Mitose er såkalt ”vanlig celledeling”, den prosessen de fleste av kroppscellene benytter når de deler seg. Etter at denne celledelingen er avsluttet, er det dannet to nye datterceller som begge er identiske med den cellen som delte seg.

Meiosen er betegnelsen på delingen av kjønnscellene - sædcellene og eggcellene. Resultatet av denne celledelingen er 4 datterceller som alle er forskjellige.

Celledeling er nødvendig i forbindelse med vekst av en organisme og ved erstatning av døde celler. Hvor raskt de ulike kroppscellene deler seg, varierer svært mye. Mens enkelte celler deler seg raskt (hudceller, tarmceller, blodceller), vil andre celler dele seg langsommere. Leverceller vil eksempelvis bare deles med ett års mellomrom. Enkelte celler deler seg svært sjelden eller aldri. Slike celler er nerveceller og hjertets muskelceller.

Alle kroppens celler - unntatt sædcellen og eggcellen - består av 46 kromosomer, 23 kromosomer fra far og 23 kromosomer fra mor. Det vil si at hver celle består av 23 kromosompar. De to kromosomene i et par kalles homologe kromosomer. Kromosomene i et par er ikke identiske, i og med at det ene er fra far og det andre er fra mor. Men de homologe kromosomene inneholder gener som koder for samme type egenskaper. Det vil si at begge kromosomene for eksempel inneholder gener som bestemmer øyenfargen. Det kan imidlertid være at et gen på kromosomet fra mor koder for blå øyenfarge, mens det tilsvarende genet på fars kromosom koder for brun øyenfarge.

Vanlig celledeling - mitose

Alle celler som gjennomfører vanlig celledeling, har gjennomgått en prosess som kalles cellesyklus. I denne prosessen dobles antall elementer i cellen (organeller), DNA-trådene kopieres og til slutt deler cellen seg slik at hver av de to nye cellene er identiske med morcellen.

Vi skiller mellom kjernedelingen (mitosen) og delingen av resten av cellen (cytokinesen, delingen av cytoplasmaet). I cytokinesen foregår det en deling av cellens cytoplasma slik at det fordeles mellom de to dattercellene. Enkelte komponenter i cytoplasma blir tilfeldig fordelt, mens andre blir transportert med transportproteiner til den ene eller den andre cellen.

Kjønnet celledeling - meiose

Meiose er deling av kjønnsceller, sædcellene og eggcellene. Prosessen starter med at en stamcelle, spermatogonium eller oogonium, deler seg for å bli opphav til henholdsvis en sædcelle eller en eggcelle. Stamcellen består av 46 kromosomer (23 fra far og 23 fra mor). På samme måte som i mitosen kopieres hvert av de 46 kromosomene.

Under celledelingen der antall kromosomer reduseres fra 46 til 23, fordeles genene som inngår i de ulike kromosomene tilfeldig til de nye cellene. Vi finner enten mors eller fars gen for et bestemt anlegg, ikke begge tos anlegg. Når en eggcelle smelter sammen med en sædcelle, får den i alt 46 kromosomer.

Meiosen fører til at det kan dannes utallige forskjellige typer kjønnsceller. Årsaken til dette er blant annet at det er helt tilfeldig hvordan kromosomene blir fordelt i dattercellene under celledelingen. I tillegg foregår det en overkrysning mellom kromosomer. Det vil si at genmateriale fra ett kromosom kan bytte plass med genmateriale fra et annet kromosom. Når til slutt en tilfeldig eggcelle smelter sammen med en tilfeldig sædcelle, gir det opphav til et enormt antall ulike individer. Derfor vil søsken være forskjellige, med unntak av eneggede tvillinger.

Vil du vite mer?