Informasjon

Hjertet

Hjertet er en muskel og har som oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer.

Hopp til innhold

Hjertet er en muskel og har som oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer. Denne tilførselen er helt nødvendig for at vi skal kunne overleve. Blodet transporterer også avfallsstoffer bort fra vev og celler. Avfallstoffer fjernes når blodet flyter gjennom nyrene, leveren og lungene. Fra tarmene tar blodet opp næringsstoffer.

På sin vei tilbake til hjertet, er blodet oksygenfattig. I lungene skilles karbondioksid ut og oksygen tas opp. Blodet er nå på nytt fylt med næringsstoffer og oksygen, og det er igjen klart til å pumpes ut i kroppen.

Normalt hjerte

Opprettholdelse av sirkulasjonen er meget viktig. Svikt i sirkulasjonen kan blant annet skyldes at hjertets pumpeevne er svekket og endringer i blodkarene. Blodkarene kan for eksempel være trange og stive på grunn av aterosklerose (åreforkalkning). Dette vil føre til at blodstrømmen møter større motstand og følgelig vil mindre blod nå ut til vevet. Normalt fungerende blodkar vil hele tiden prioritere å sende nok blod til hjernen og hjertet. Blodkarene til disse organene kan utvide seg når de får for lite blodtilførsel (autoregulering), slik at mer blod når frem. Uten tilstrekkelig blodtilførsel vil hjernen bare kunne overleve få minutter. Hjertet selv trenger oksygen og næringsstoffer til hjertemuskulaturen for å kunne klare å pumpe blod ut i kroppen.

hvordan hjertet arbeider
Animasjon av hvordan hjertet arbeider

Hjertets oppbygning

Hjertet sett innvendig

Hjertet består av fire kamre: to kamre på venstre side og to kamre på høyre side. Hver side består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Atriene fungerer som ”mottakskamre” for blod fra kroppen (høyre atrium) eller lungene (venstre atrium). Atriene fungerer også som pumper i og med at de trekker seg sammen og sender blod til ventriklene. Det er imidlertid ventriklene som er de viktigste pumpene. Høyre ventrikkel og venstre ventrikkel sender blodet henholdsvis til lungene og ut i kroppen. Pumpene virker ved at ventriklene regelmessig trekker seg sammen slik at det bygges opp et trykk. Trykket gjør at blodet pumpes støtvis ut fra hjertet i forbindelse med hvert hjerteslag.

Hjerteklaffene

Hjertet har fire klaffer. Disse er viktige for å sikre at blodet kun strømmer i én retning og ikke renner tilbake til det kammeret det kom fra. Klaffen mellom venstre atrium og venstre ventrikkel kalles mitralklaffen og klaffen mellom høyre atrium og høyre ventrikkel kalles trikuspidalklaffen. Klaffen mellom høyre ventrikkel og lungearterien kalles pulmonalklaffen, mens klaffen mellom venstre ventrikkel og hovedpulsåren (aorta), kalles aortaklaffen. Åpningen og lukkingen av alle hjerteklaffene bestemmes av væsketrykket mot klaffenes to sider, og er derfor en passiv prosess.

hjerteklaffer
Animasjon om hvordan hjerteklaffene virker

Hjertesyklus

Hjertets fire kamre trekker seg vekselvis sammen (kontraherer) og hviler (relakserer) når de skal pumpe blod ut i kroppen og til lungene.

Hjertets syklus deles inn i systole og diastole. Systole er betegnelsen på den tiden ventriklene bruker på å trekke seg sammen og presse blod ut av hjertet, mens diastolen betegner perioden når ventriklene hviler og blir fylt med blod fra atriene. Én hjertesyklus består dermed av en systole og en diastole.

Koronararteriene

Hjerte - med angina
Hjerte - med angina

Hjertet pumper blod ut i kroppen slik at alle celler og vev skal motta oksygen og næringsstoffer. Men for at hjertet skal klare å utføre sin oppgave, er det i likhet med andre organer selv avhengig av tilførsel med oksygen og næringsstoffer. Hjertemuskelen mottar blod fra arterier som kalles koronararterier. Disse arteriene går av som greiner fra hovedpulsåren (aorta) like etter avgangen fra venstre ventrikkel. Arteriene ligger på overflaten av hjertemuskelen.

De vanligste sykdommene

Dersom koronararteriene blir trange på grunn av aterosklerose, vil deler av hjertet få nedsatt blodforsyning. I forbindelse med tyngre, fysiske anstrengelser vil hjertet av denne grunn få for lite oksygentilførsel. Da oppstår det sterke brystsmerter. Dette er angina pectoris.

I noen tilfeller tilstoppes hele eller deler av en koronararterie. Et større eller mindre området av hjertet mister da sin oksygentilførsel. Uten behandling vil denne delen av hjertemuskelen dø. Dette er hjerteinfarkt.

En hjerteklaff kan bli for trang (stenose) eller den kan bli utett (lekkasje). Hjertet fungerer da utilfredsstillende, og det kan over tid utvikle seg hjertesvikt.

klaffelekkasje
Animasjon av klaffelekkasje

Vanligvis slår hjertet med en helt regelmessig rytme, men på grunn av underliggende sykdom eller forandringer i ledningssystemet kan hjertet slå for langsomt, for raskt eller uregelmessig. Dette kalles arytmier.

Vil du vite mer?