Informasjon

Ledd

Et ledd er betegnelsen på en forbindelse mellom to eller flere knokler.

Hopp til innhold

Et ledd er betegnelsen på en forbindelse mellom to eller flere knokler. Ledd deles ofte inn i to grupper:

  • Ekte ledd
  • Uekte ledd

Ekte ledd

Ekte ledd kalles også synovialledd. Det er ledd hvor det finnes en leddhule mellom de to knoklene som danner leddet. De delene av knoklene som vender mot hverandre i leddet, kalles leddflater. Disse er dekt av en tynn og glatt brusk. Leddhulen mellom leddflatene er egentlig ikke noe hulrom. Det er i virkeligheten kun en smal spalte med en ørliten mengde væske i midten. Omkring leddet ligger det en leddkapsel som ytterst består av fast bindevev og innerst en synovialhinne.

Synovialhinnen produserer væsken som ligger mellom leddflatene i leddhulen. Væsken virker smørende og gjør at leddflatene kan gli lett i forhold til hverandre. I tillegg gir væsken næring til brusken på leddflatene.

Leddbånd

Mange synovialledd har leddbånd (ligamenter) for å forsterke og støtte leddet. Disse kan ligge utenpå eller være vevd inn i leddkapselen. Leddbåndene er lite tøyelige og er således med på å forhindre store eller feilaktige bevegelser i et ledd.

Synoviale ledd kan inndeles etter utformingen av leddflatene. De store leddene er enten hengselledd (knær, albuer, fingre og tær), kuleledd (skuldre og hofter) eller glideledd (ryggvirvlene). Utformingen av leddene avgjør hvilke bevegelser som er mulige i leddet.

Uekte ledd

Uekte ledd har ingen leddspalte som skiller knoklene fra hverandre, og det er normalt ingen bevegelser i disse leddene. Leddene bindes sammen med bindevev (syndesmoser) eller brusk (synkondroser). Eksempler på uekte ledd finner vi i hodeskallen der de ulike bena er ”sydd” sammen (suturer).

Vil du vite mer?