Informasjon

Leveren

Leveren (hepar) er kroppens største kjertel og veier 1,5-2 kg. Den ligger like under mellomgulvet.

Hopp til innhold

Lever og galleblære

Leveren (hepar) er kroppens største kjertel og veier 1,5-2 kg. Den ligger like under mellomgulvet. Størsteparten er plassert på høyre side øverst i bukhulen. Leveren består av to lapper, en stor høyre lapp og en mindre venstre lapp.

Leverens blodsirkulasjon og galleveier

Leveren får blodforsyning fra både en arterie (leverarterien) og en vene (portvenen). Det meste av oksygentilførselen til levervevet kommer fra leverarterien. Levervevet tilføres imidlertid også oksygen fra portveneblodet - som kommer fra tarmen, bukspyttkjertelen, milten og magesekken - selv om dette er venøst blod. Portveneblodet dekker faktisk så mye som 40% av leverens oksygenbehov. I tillegg til dette frakter portvenen blod med næringsstoffer som er tatt opp fra tarmen. På denne måten tilføres leveren næringsstoffer og andre stoffer fra tarmens blodårer, for eksempel giftstoffer. Både leverarterien og portvenen trer inn i leveren på undersiden av leveren gjennom en åpning som kalles leverporten. Gjennom samme åpning passerer det også en gallegang. I motsetning til arterien og venen som frakter blod inn i leveren, frakter gallegangen galle ut fra leveren. Gallen lagres enten i galleblæren like under leveren eller tømmes ut i tolvfingertarmen for å bidra i fordøyelsesprosessen.

Leverens indre oppbygning

Levervevet er inndelt i mange bittesmå lapper. I et mikroskopisk snitt ses disse som sekskantede strukturer med en sentralt plassert vene. Denne venen kalles sentralvenen. På sin vei mot sentralvenen forsyner blodet levercellene med oksygen i tillegg til at det gir fra seg næringsstoffer som er tatt opp fra tarmen. Når blodet kommer til sentralvenen, vil det derfor være oksygenfattig. Alle leverens sentralvener samler opp blodet i leveren og fører det ut til den store vena cava inferior som leder blodet tilbake til hjertet.

Galle produseres av levercellene. Gallen forlater levercellene når den er ferdigprodusert og trenger inn i små galleganger mellom levercellene. Herfra blir gallen fraktet til stadig større galleganger som til slutt ender i gallegangen som frakter galle ut av leveren på leverens underside.

Leverens funksjoner

Omsetting av karbohydrater

Etter et måltid kommer glukose (blodsukker) fra tarmen over i blodet. Glukosen fraktes til leveren via portvenen. Levercellene tar opp en del av glukosen og lagrer den i form av glykogen. Dermed unngås en sterk stigning i blodsukkeret etter at vi har spist. Motsatt, dersom blodet inneholder lite glukose, kan glykogenet i glykogenlagrene spaltes og frigjøre glukose slik at blodglukosen øker. Leveren kan også produsere glukose ved hjelp av en prosess som kalles glukoneogenese.

Omsetting av proteiner og aminosyrer

Leveren produserer de fleste av kroppens plasmaproteiner, det vil si proteiner som er viktige bestanddeler i blodet. Dette inkluderer blant annet albumin, CRP, fibrinogen, plasminogen og transferrin. Albumin utgjør størstedelen av proteinmengden i blodvæsken (plasma) og er viktig for transport av stoffer samt for å bidra til å holde væske tilbake i blodbanen. CRP (C-reaktivt protein) øker ved betennelsesreaksjoner i kroppen, mens fibrinogen og plasminogen har en viktig funksjon i forbindelse med sårtilheling. Proteinet transferrin transporterer jern i blodet.

Et protein er bygd opp av flere aminosyrer. Nedbrytning av aminosyrer i kroppen fører til dannelsen av ammoniakk (NH3). Dette er et giftig stoff dersom det forekommer i høyere konsentrasjoner enn normalt. Leveren omdanner imidlertid ammoniakk til urinstoff som skilles ut i nyrene. Leveren kan danne energi ved å bryte ned aminosyrer.

Omsetting av fettstoffer

Leveren kan bryte ned fettstoffer og produserer på den måten energi. Ved glukosemangel kan leveren dessuten omdanne fettstoffer til glukose. Leveren danner også lipoproteinene HDL (det gode kolesterolet) og VLDL (det dårlige kolesterolet).

Produksjon av galle

Gallen produseres i levercellene og transporteres via galleganger til galleblæren eller tolvfingertarmen. Galleblæren er en lagringsplass for gallen. Under et måltid kan galleblæren trekke seg sammen slik at det transporteres galle til tolvfingertarmen, hvor den bidrar i fordøyelsesprosessen.

Avgiftning og utskillelse

Leveren har evne til å omdanne og inaktivere en rekke stoffer. Dette kan for eksempel være giftstoffer eller medikamenter. Ofte omdannes stoffene til vannløselige forbindelser slik at de lettere kan skilles ut gjennom nyrene og urinen.

Lagring

Leveren fungerer som lagringsplass for flere stoffer. Disse er blant annet

  • Fettløselige vitaminer (vitamin A, D, E og K)
  • Vitamin B12
  • Jern

Blodreservoar

Leveren har evne til å lagre omtrent én liter ekstra blod ved at blodkarene utvides. Dette har betydning i forbindelse med hjertesvikt.

Vil du vite mer?