Informasjon

Luftveiene, nedre

Luftveiene deles inn i øvre og nedre luftveier. De nedre luftveiene består av luftrøret og alle luftrørsforgreininger.

Hopp til innhold

Cellene i kroppen er avhengig av oksygentilførsel. Dersom de ikke får oksygen, mister de evnen til å lage den energien de trenger for å fungere normalt. Hjerneceller lever faktisk bare få minutter uten oksygentilførsel. Andre celler, som for eksempel nyreceller, kan leve omtrent en time.

Både tilførsel av oksygen og fjerning av karbondioksid foregår via luftveiene, lungene og alveolene (respirasjonsorganene).

Luftveiene

Luftveiene deles inn i øvre og nedre luftveier. De øvre luftveiene består av munnen, nesen, bihulene, svelget og strupehodet, mens de nedre luftveiene består av luftrøret og alle luftrørsforgreininger.

Luftrøret

Luftrøret er en fortsettelse fra strupehodet og er et 10-12 centimeter langt rør. Det er blant annet bygd opp av elastiske bindevevsfibre, brusk og glatt muskulatur. Brusken i luftrøret fører til at luftrøret avstives slik at det ikke klapper sammen når vi puster. Luftrørets innside er dekket av slimproduserende celler og celler med små flimmerhår (cilier). Når fremmedlegemer kommer ned i luftrøret, kan de sette seg fast i dette slimet. På denne måten hindres de å trenge videre ned i luftveiene. Ciliene sørger for å bevege fremmedlegemer opp mot svelget slik at det ikke blir en ansamling i luftrøret. Ciliene beveger seg på en slik måte at slimet med fremmedlegemene ”feies” eller ”børstes” opp fra luftrøret. Dersom det er små slimmengder, vil slimet oftest svelges. Er det derimot stor slimproduksjon, vil man som regel hoste det opp og spytte det ut.

Luftrørsforgreiningene

Luftrøret deler seg i to hovedbronkier, én til høyre lunge og én til venstre lunge. Disse trer begge inn i lungeporten. Gjennom denne går også blodkarene inn til eller ut fra lungen. Den høyre hovedbronkien deler seg i tre greiner, mens den venstre deler seg i to greiner. Etter disse delingene foregår det omtrent 30 nye delinger slik at luftrørsforgreiningene brer seg utover som et tre. Greinene i treet kalles i starten bronkier, deretter bronkioler. Både bronkiene og bronkiolene har både flimmerhår og slimproduserende celler på innsiden.

Lungene

Lungene er lokalisert i brysthulen på hver sin side av brystskilleveggen (mediastinum). Den høyre lungen består av tre lapper mens den venstre lungen har to lapper. Den venstre lungen er altså noe mindre enn den høyre. Årsaken til dette er at hjertet opptar plass i den venstre siden av brysthulen.

Begge lungene er dekket av en hinne, brysthinnen (pleura). Denne består av to lag. I spalten mellom de to lagene det et tynt lag væske, pleuravæsken. Pleuravæsken fører til at lungene lettere kan bevege seg i forhold til brystveggen. I rommet mellom de to brysthinnene er det undertrykk. Dette medfører at lungene holdes utspilte og hindrer at de klapper sammen. Dersom dette undertrykket forsvinner, for eksempel hvis det har blitt et lite hull i hinnen, vil lungen kunne falle sammen og bli mindre i størrelse.

Alveolene

De minste bronkiolene går over i alveoler. Alveolene er små, runde strukturer som likner på drueklaser. Det er her det meste av gassutveklingen foregår. Over alveoleveggen fraktes både oksygen og karbondioksid. Oksygen fraktes fra alveolenes innside og inn i kapillærene som omgir alveolene. Karbondioksid går den motsatte veien. Det fraktes fra kapillærene til alveolene og pustes herfra ut av kroppen.

Vil du vite mer?