Informasjon

Muskulatur, ulike typer

Muskelvev deles inn i tre typer: Tverrstripet skjelettmuskulatur, glatt muskulatur, og hjertemuskulatur.

Hopp til innhold

Musklene

Alle kroppens bevegelser utføres av muskler. Musklene hjelper oss til å kunne gå, svømme, smile, spise, snakke og mye mer. Også bevegelser av indre organer som hjertet og tarmer utføres av muskulatur. Musklene kan utføre dette arbeidet fordi de består av vev som kan trekke seg sammen (kontrahere). Sammentrekningsevnen skyldes at hver muskelcelle er utstyrt med spesielle proteiner. Proteinene aktin og myosin har en sentral rolle i muskelkontraksjonen. Muskelceller trekker seg sammen først og fremst ved at de mottar et signal fra en nerveimpuls.

Muskelvev deles inn i tre ulike typer:

  • Tverrstripet skjelettmuskulatur
  • Glatt muskulatur
  • Hjertemuskulatur

Tverrstripet skjelettmuskulatur

Tverrstripet skjelettmuskulatur er viljestyrt muskulatur, det vil si at musklene trekker seg sammen når hjernen gir beskjed om det. Denne typen muskler finnes blant annet i armene og i beina. Ønsker du for eksempel å bøye albuen, instruerer hjernen bicepsmuskelen i overarmen om å trekke seg sammen. Ønsker du derimot å strekke ut albuen, sender hjernen signal til bicepsmuskelen om å slappe av, mens tricepsmuskelen får beskjed om å kontrahere. Signalene fra hjernen overføres via nervesystemet.

Betegnelsen skjelettmuskulatur kommer av at musklene oftest er festet til knokler. Tverrstripet skjelettmuskulatur kalles av og til kun for skjelettmuskulatur. En muskelfiber er det samme som en muskelcelle.

Hver enkelt muskelfiber er omgitt av et tynt bindevevslag. Gjennom dette bindevevslaget går det blodkar og nerver som forsyner muskelfiberen med blod og nervesignaler. Rundt en gruppe eller en bunt av muskelfibre, finner vi et litt tykkere bindevevslag. Hele muskelen er omgitt av en ytre bindevevshinne. Den ene eller begge endene av en muskel går over i en sene. De nevnte bindevevshinnene bidrar i dannelsen av senen. Dermed vil hver enkelt muskelfiber være koblet til senen. Senene kan være av svært ulik lengde. Som oftest er senene festet til skjelettet. Trekker muskelfibrene seg sammen, vil de overføre kraften til senen slik at knokkelen den er festet til, beveger seg. Tverrstripet skjelettmuskulatur kontraherer kun etter stimulering fra en nervefiber.

Glatt muskulatur

Glatt muskulatur finner vi hovedsakelig i innvollsorganene i kroppen, men den finnes også i luftveier, kjønnsorganer, blodårer, urinveier og liknende. Denne muskulaturen er i motsetning til skjelettmuskulaturen, ikke viljestyrt. Den har fått betegnelsen ”glatt muskulatur” fordi den mangler det tverrstripete mønsteret. Det er det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt) som sender nervefibre til glatt muskulatur. Glatt muskulatur trekker seg sammen mye langsommere enn tverrstripet muskulatur, men den kan likevel utvikle stor kraft.

Glatt muskulatur trekker seg sammen mye langsommere enn tverrstripet muskulatur, men den kan likevel utvikle stor kraft.

Hjertemuskulatur

Hjertemuskulaturen kan nesten ses på som en blanding av tverrstripet muskulatur og glatt muskulatur fordi den har likhetstrekk med begge grupper. Hjertemuskulaturen er tverrstripet, men i motsetning til skjelettmuskulaturen, er den ikke viljestyrt. Hjertefrekvensen kan påvirkes av det autonome nervesystemet som er uavhengig av viljen.

Vil du vite mer?