Informasjon

Ryggsøylen

Ryggsøylen kalles også virvelsøylen eller ryggraden. Den er bygd opp av 33-34 uregelmessige knokler som vi kaller ryggvirvler.

Hopp til innhold

Ryggen består av virvelsøylen, mellomvirvelskiver, muskulatur og leddbånd, ryggmargen med nerver og hinner og ryggmargsvæsken. I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om ryggsøylen og dens bestanddeler.

Ryggraden

Ryggsøylen kalles også virvelsøylen eller ryggraden og er bygd opp av 33-34 uregelmessige knokler som vi kaller ryggvirvler. Virvlene har forskjellig utseende ulike steder i ryggraden. Vi har 7 halsvirvler, 12 brystvirvler, 5 bukvirvler, 5 korsvirvler og 4-5 halevirvler. Korsvirvlene har vokst sammen til en felles knokkel, korsbeinet, og halevirvlene har vokst sammen til halebeinet.

Virvlene holdes fra hverandre av mellomvirvelskiver. Nabovirvler danner baktil små ledd med hverandre (fasettledd). Hele ryggsøylen holdes fast sammen av sterke leddbånd som omhyller hele ryggsøylen.

Ryggmarg og nerver

Hver ryggvirvel bortsett fra korsvirvlene og halevirvlene, består av et hull som ryggmargen passerer igjennom. Fordi ryggvirvlene ligger oppå hverandre, dannes det dermed en lang kanal, virvelkanalen. Ryggmargen strekker seg gjennom hele denne kanalen og er godt beskyttet av ryggvirvlene, hinner, ryggmargsvæske og fettvev. Ryggmargen sørger for kontakt mellom hjernen og resten av kroppen. Ut og inn av ryggmargen går det både nerver til muskulaturen (motoriske nerver), fra føleorganer i huden og leddene (sensoriske nerver), og nerver til og fra de indre organene (autonome nerver).

Nervene fra ryggmargen går ut parvis, en til høyre og en til venstre. Dette medfører at vi har 8 par halsnerver (en ekstra mellom kraniet og første halsvirvel), 12 par brystnerver, 5 par buknerver, 5 par korsbeinnerver og 1 par halebeinnerver.

Mellomvirvelskivene

Mellom ryggvirvlene ligger det mellomvirvelskiver. Disse fungerer som støtputer og består av ulike typer brusk som gjør virvelsøylen egnet til å tåle store belastninger. Midt inne i brusken ligger det en slags gelépute (nucleus pulposus). Ved stor belastning på virvelskiven kan den ytre brusken sprekke og nuclueus pulposus kan presses ut og trykke på nerver. Dette kalles et prolaps.

De vanligste sykdommene

De vanligste lidelsene i ryggen er lave ryggsmerter og nakkesmerter. Det kan være flere forklaringer på at slike plager oppstår både i form av små forskyvninger i leddene mellomvirvlene, sammensynkning av mellomvirvelskiver og muskelstramninger.

Skader på mellomvirvelskiver kan føre til at det oppstår prolaps i ryggen. Innholdet i mellomvirvelskiven som da tyter ut, vil kunne trykke mot nerver som går ut av ryggen. Det oppstår isjias. Tilstanden er karakterisert ved sterke utstrålende smerter nedover i bena, og isjias kan noen ganger føre til lammelser.

Hos eldre mennesker oppstår ofte benskjørhet. Det fører blant annet til skjøre virvler i ryggen. Slike virvler kan trykkes sammen og forårsake brudd i ryggen, kompresjonsbrudd.

Enkelte barn og unge kan utvikle varige skjevheter i ryggen, skoliose.

Vil du vite mer?