Knoklene
Overarmen består av et bein kalt overarmsbeinet (humerus). Det er en rørknokkel. Overarmsbeinet er bundet til skulderbladet ved hjelp av et kuleledd. Dette gjør at armen kan beveges i mange retninger. Omkring leddet er det festet en rekke leddbånd som beskytter og støtter leddet.
Underarmen består av to bein kalt spolebeinet (radius) og albuebeinet (ulna). Begge disse er i likhet med overarmsbeinet, rørknokler. Albueleddet er et hengselledd og består av spolebeinet, albuebeinet og overarmsbeinet.
Blodforsyning
Blodforsyningen til armene starter med arteria axillaris i skulderregionen. Når arterien kommer til overarmen, skifter den navn til arteria brachialis. Omtrent i albueregionen deler arterien seg i de to greinene arteria radialis og arteria ulnaris, som begge går nedover underarmen. Alle de nevnte arteriene sender ut flere små arteriegreiner. Arteria radialis er spesielt egnet når vi vil finne pulsen. I håndleddsregionen på tommelfingersiden (radialt) ligger arterien like under huden og er lett å kjenne.
Nerveforsyning
Nervene til overarmen kommer fra en nervefletning som kalles plexus brachialis og som ligger like under kragebeinet. Denne nervefletningen deler seg opp i fem atskilte nerver:
- Nervus axillaris. Nerven forsyner en del muskler i skulderregionen.
- Nervus musculocutaneus. Nerven forsyner musklene på fremsiden av overarmen som bicepsmusklene. Når vi ønsker å stramme disse musklene, er det altså gjennom denne nerven signalet til musklene kommer.
- Nervus radialis. Denne nerven forsyner musklene på baksiden av overarmen, underarmen og fingrene.
- Nervus medianus og nervus ulnaris. Disse to nervene forsyner musklene på fremsiden av underarmen og fingrene. Nervus ulnaris ligger i albueregionen rett under huden. Får man et slag på nerven her, oppstår det vi kaller et albuestøt eller "enkemannsstøt". Smerten som oppstår, stråler ut i fingrene som nerven innerverer.
Huden forsynes også av de nevnte nervene eller utløpere fra disse.
Illustrasjoner
 |
 |
 |
 |
