Binyrene

Glukokortikoidene

Glukokortikoidene spiller en sentral rolle i reguleringen av glukoseomsetningen i kroppen. Det viktigste hormonet er kortisol som representerer ett av kroppens viktigste stresshormoner. Konsentrasjonen av kortisol i blodet øker kraftig under store påkjenninger. Dette er med å hjelpe oss til å tåle fysisk og psykisk stress. I stressituasjoner er det viktig med nok glukose som energi til organer i kroppen vår, spesielt hjernen, hjertet og muskler i armer og bein. Kortisols bidrag i denne sammenheng er blant annet at det fører til en nedbrytning av proteiner og fett som ved omdanning fører til økt glukosekonsentrasjon i blodet. I tillegg fører det til oppbygging av glykogenlagre i leveren. Ved behov kan lageret brytes ned slik at glukosekonsentrasjonen kan stige ytterligere. Andre viktige virkninger til kortisol er at det er:

• Veksthemmende som følge av at det blir mindre DNA syntese.
• Antiinflammatorisk, som betyr betennelsesdempende. Det skjer en hemming i dannelsen av prostaglandiner som er et stoff som gjør kroppen mer sensitiv for smerte.
• Hemmer immunsystemet. Tilstrømningen av hvite blodlegemer til et skadested eller et område som er infisert med mikrober, blir mindre slik at mulighet for reparasjon og fjernelse av mikrober blir dårligere. I tillegg kan det bli færre hvite blodlegemer ved at noen induserer apoptose (programmert celledød)
• Regulerer spenningen i blodårene. Lite kortisol vil føre til ”slappere” årer med lavt blodtrykk, mens mye kortisol fører til stivere årer og dermed høyere blodtrykk. Dette er en viktig grunn til at det ikke er bra å ha langvarig forhøyet konsentrasjon av kortisol i blodet.
• Fostermodning før fødselen, spesielt lungene.

Syntesen og sekresjonen av kortisol styres av hormonet ACTH som skilles ut fra hypofysens forlapp og virker på binyrebarken. Utskillelsen av ACTH styres igjen av utskillelse av hormonet CRH fra hypothalamus. Sekresjonen av ACTH, og dermed kortisol, varierer i løpet av døgnet. Den er størst tidlig på morgenen, noe som gjør at vi får en økning i blodsukkeret slik at vi står bedre rustet til å sette i gang med dagens aktiviteter. Hos en person som er meget stresset over lang tid, vil man kunne se liten variasjon i døgnutskillelsen av kortisol. En slik person vil også kunne ha meget høye verdier sent på kvelden når konsentrasjonen normalt skal være lav.