Binyrene

Hva er binyrene?

Binyrene er hormonkjertler. Vi har to binyrer i kroppen. Disse ligger som en trekantet hatt på toppen av hver sin nyre. Binyrene består av to hovedlag: margen (medulla) som ligger mest sentralt, og barken (cortex) som ligger rundt margen.

Binyrebarken og hormonproduksjon

Binyrebarken har en gulaktig farge. Dette skyldes stort innhold av kolesterol som brukes i hormonproduksjonen. Binyrebarken deles inn i tre lag,

• et ytre (zonula glomerulosa),
• et midtre (zonula fasciculata)
• og et indre (zonula reticularis).

Alle lag er hormonproduserende, og de er hver for seg ansvarlig for lage en av de tre hovedkategoriene av hormoner som produseres i barken:

• Mineralkortikoider (ytre lag)
• Glukokortikoider (midtre lag)
• Androgener (indre lag)

Hormonene som lages i binyrebarken, kalles med en fellesbetegnelse for kortikosteroider. Dette er fordi de produseres i cortex (barken) og er steroidhormoner. Kortikosteroidene produseres alle fra kolesterol og har den samme kjemiske grunnstrukturen. Skal cellene øke sekresjonen (utskillelsen) av hormonene, kreves det at dannelsen av kolesterol må stimuleres. Hormonene er små og fettløselige, og de transporteres i blodet bundet til ulike transportproteiner.

Mineralkortikoidene

Mineralkortikoidene regulerer omsetningen av salter i kroppen. Blant mineralkortikoidene er aldosteron det viktigste hormonet. Aldosteron fører til at det reabsorberes (tas opp) mer salt fra nyrene. Dermed skilles det ut mindre salt i urinen. Det økte saltopptaket i kroppen fører til at mer vann tas opp, slik av vannmengden i kroppen øker. På bakgrunn av dette får vi en blodtrykksstigning. Syntese og sekresjon av aldosteron styres av noe som kalles Renin-Angiotensin-Aldosteron systemet (RAAS). Systemet starter med at hormonet renin skilles ut av nyrene ved at det blant annet registreres lavt blodtrykk eller lav saltkonsentrasjon i nyrearteriolene, eller ved stimulering fra det sympatiske nervesystemet. Dette registreres som ”faresignaler” på at kroppens væskemengde, og dermed det systemiske blodtrykket, er for lavt. I rekken av reaksjoner som renin setter i gang, får vi til slutt dannet angiotensin 2. Dette er det viktigste hormonet i reguleringen av utskillelse av aldosteron.

Glukokortikoidene

Glukokortikoidene spiller en sentral rolle i reguleringen av glukoseomsetningen i kroppen. Det viktigste hormonet er kortisol som representerer ett av kroppens viktigste stresshormoner. Konsentrasjonen av kortisol i blodet øker kraftig under store påkjenninger. Dette er med å hjelpe oss til å tåle fysisk og psykisk stress. I stressituasjoner er det viktig med nok glukose som energi til organer i kroppen vår, spesielt hjernen, hjertet og muskler i armer og bein. Kortisols bidrag i denne sammenheng er blant annet at det fører til en nedbrytning av proteiner og fett som ved omdanning fører til økt glukosekonsentrasjon i blodet. I tillegg fører det til oppbygging av glykogenlagre i leveren. Ved behov kan lageret brytes ned slik at glukosekonsentrasjonen kan stige ytterligere. Andre viktige virkninger til kortisol er at det er:

• Veksthemmende som følge av at det blir mindre DNA syntese.
• Antiinflammatorisk, som betyr betennelsesdempende. Det skjer en hemming i dannelsen av prostaglandiner som er et stoff som gjør kroppen mer sensitiv for smerte.
• Hemmer immunsystemet. Tilstrømningen av hvite blodlegemer til et skadested eller et område som er infisert med mikrober, blir mindre slik at mulighet for reparasjon og fjernelse av mikrober blir dårligere. I tillegg kan det bli færre hvite blodlegemer ved at noen induserer apoptose (programmert celledød)
• Regulerer spenningen i blodårene. Lite kortisol vil føre til ”slappere” årer med lavt blodtrykk, mens mye kortisol fører til stivere årer og dermed høyere blodtrykk. Dette er en viktig grunn til at det ikke er bra å ha langvarig forhøyet konsentrasjon av kortisol i blodet.
• Fostermodning før fødselen, spesielt lungene.

Syntesen og sekresjonen av kortisol styres av hormonet ACTH som skilles ut fra hypofysens forlapp og virker på binyrebarken. Utskillelsen av ACTH styres igjen av utskillelse av hormonet CRH fra hypothalamus. Sekresjonen av ACTH, og dermed kortisol, varierer i løpet av døgnet. Den er størst tidlig på morgenen, noe som gjør at vi får en økning i blodsukkeret slik at vi står bedre rustet til å sette i gang med dagens aktiviteter. Hos en person som er meget stresset over lang tid, vil man kunne se liten variasjon i døgnutskillelsen av kortisol. En slik person vil også kunne ha meget høye verdier sent på kvelden når konsentrasjonen normalt skal være lav.

Androgenene

Androgener er en fellesbetegnelse på mannlige kjønnshormoner. De viktigste androgenene som produseres i binyrene, er DHEAs, DHA og androstendion. Testosteron hører også med blant androgenene, men det produseres ikke i binyrene. Testosteron dannes i stedet i testiklene. Androgenene har noe svakere virkning enn testosteron, og effekten er avhengig av at de omdannes til testosteron eller østrogen ute i vevet der de skal virke. Både menn og kvinner har begge disse hormonene, men østrogener dominerer hos kvinner og testosteron hos menn. Binyrene gir kun et lite bidrag til kjønnshormonproduksjonen i kroppen. Det meste av produksjonen foregår nemlig i eggstokkene eller testiklene.

Den fysiologiske betydningen av androgener hos menn er antakelig mindre viktig enn hos kvinner, i og med at testosteronproduksjonen fra testiklene er så dominerende. Hos kvinner er androgenene viktige for blant annet normal kjønnsbehåring og for kjønnsdriften. Etter overgangsalderen representerer de faktisk kvinnens viktigste kilde til østrogen og er dermed vesentlig i forbindelse med å redusere beinnedbrytning. Omdanningen av androgener til østrogen skjer i fettvev og lever.

Regulering av hormonsyntese og sekresjon er først og fremst styrt av ACTH fra hypofysen, med unntak av hormonet DHEAs.

Binyremargen og hormonproduksjon

Binyremargen produserer de to hormonene adrenalin og noradrenalin, som med et fellesnavn kalles katekolaminer. Disse hormonene spiller en viktig rolle i kontrollen av hvor raskt hjertet ditt slår, regulering av blodtrykket og kroppens reaksjon på stress eller akutte belastninger. I en stressituasjon vil en sympatisk nervefiber sende signal til cellene i binyremargen om at adrenalin og noradrenalin skal frigis til blodet. Hjertet vil da slå fortere slik at mer blod med oksygen og næringsstoffer når ut til musklene i bein og armer samtidig som også går mer til hjernen og tilbake til hjertet. For å hjelpe til med dette utvides blodårene til disse organene, mens blodårene til områder som mage-tarm regionen innsnevres. I en stressituasjon er det altså ikke hensiktsmessig å prioritere oppgaver som fordøyelse. Alt adrenalinet i kroppen produseres i binyremargen, mens det meste av noradrenalinet produseres i nerveceller og brukes som signalsubstans i nervesystemet (nevrotransmitter). Binyremargens katekolaminproduksjon er i motsetning til binyrebarkens kortikosteroidproduksjon, ikke livsviktig. Grunnen til dette er at de fleste organer som påvirkes av katekolaminer, også påvirkes av sympatiske nervefibre som sender ut noradrenalin som påvirker cellene i disse organene. I motsetning til kortikosteroidene som transporteres bundet til et transportprotein i blodet, er katekolaminene vannløselige og flyter derfor i fri form i blodet.

Vil du vite mer?

• Kortikosteroider, animasjon