Informasjon

Blødningsstans, hemostase

Hopp til innhold

Hemostase er en fellesbetegnelse på de mekanismene kroppen bruker for å stanse en blødning etter en karskade.

Hemostasen inndeles i tre ulike trinn:

  • Sammentrekning av blodkar.
  • Danning av plateplugg ved hjelp av blodplater.
  • Koagulering av blodet.

Dersom mekanismene ikke virker godt nok, kan det oppstå store blødninger. Er mekanismene derimot overaktive, kan det dannes blodpropper som blokkerer blodkarene. Når skaden på blodkaret er tilhelet, løses blodproppen opp, en prosess som kalles fibrinolyse.

Sammentrekning av blodkar

Det første som skjer dersom et kar skades, er en sammentrekning av blodkaret. Dette fører til at lekkasjen av blod til omgivelsene reduseres. Sammentrekningen skyldes blant annet at de glatte muskelcellene i blodkaret blir påvirket av ulike stoffer (for eksempel serotonin) som skilles ut fra skadet vev eller fra skadde blodplater. I tillegg får de glatte muskelcellene stimulering via nervefibre som gir beskjed om at de skal trekke seg sammen. Sammentrekningen av blodkarene kan vare opptil en halv time. Jo større skaden på blodkaret er, jo kraftigere vil sammentrekningen av blodkaret være. Mister man for eksempel en arm, trenger det ikke medføre livstruende blødning fordi blodkarenes sammentrekning er veldig sterk.

Dannelse av plateplugg

Blodplatene vil under normale forhold sirkulere i blodet uten å binde seg til hverandre. Derfor vil blodplatene under normale omstendigheter ikke danne blodpropper. Etter en skade på blodkar vil blodplatene imidlertid eksponeres for de skadde cellene i blodkarets vegg og vevet omkring. Dette aktiverer blodplatene slik at de fester seg ved skadestedet. Både aktiverte blodplater og skadde endotelceller (overflateceller inne i blodkaret) produserer et stoff som kalles von Willebrands faktor. Denne fungerer nærmest som et lim mellom blodplatene og vevet utenfor det skadde blodkaret. Blodplatene kan klebes til hverandre (aggregering) og danne en plateplugg.

Blodets koagulasjon

Som et bidrag til å stanse en blødning etter en blodkarsskade, koagulerer (størkner) blodet. Koaguleringen er forårsaket av et molekyl kalt fibrin. Dette molekylet blir dannet fra proteinet fibrinogen som produseres i leveren og som til enhver tid sirkulerer i blodet. Fibrin danner et trådaktig nettverk som fanger opp blodceller. På denne måten dannes det et blodkoagel slik at det skadde blodkaret forsegles. Etter en stund trekker koagelet seg sammen slik at sårkantene dras mot hverandre. Forseglingen blir dermed sterkere.

Fibrinolyse

Etter at en skade har blitt helet, er det viktig at blodkoagelet fjernes fra blodkaret. Hadde ikke blodkoagelet blitt fjernet, ville det kunne ha tettet igjen blodkaret slik at en mindre mengde blod ville ha blitt fraktet ut i vevet. Oppløsningen av blodkoagel kalles fibrinolyse. Fibrinolysen starter like etter at blodkoagelet er ferdig dannet, men det er en langsom prosess.

Vil du vite mer?