KvalitetssjekkVi har 12 par hjernenerver. På samme måte som spinalnervene forbinder ryggmargen med kroppen, forbinder hjernenervene hjernestammen med strukturer i hodet. Hjernenervene sender i tillegg noen utløpere til mer fjerntliggende organer i kroppen. Hjernenervene består av ulike nervefibertyper:
- Somatisk efferente. Denne typen nervefibre går til tverrstripet skjelettmuskulatur, det vil si til muskulatur som kan viljestyres.
- Visceral efferente. Disse nervefibrene går til glatt muskulatur og kjertler, og styres ikke av viljen vår.
- Somatisk afferente. Dette er nervefibrene som bringer signaler fra blant annet hud, slimhinner i ansiktet, likevektsapparatet.
- Visceral afferente. Disse nervefibrene gir opplysning om tilstanden til innvollsorganene.
Noen av hjernenervene er kun motoriske eller sensoriske, mens andre består av ulike typer nervefibre.
De tolv hjernenervene
- Nervus olfactorius. Luktenerven er vi avhenging av for at luktesansen skal være intakt. Både denne nerven og synsnerven er egentlig utposninger av hjernevev, og ikke ”egentlige” hjernenerver. Skade på nerven vil føre til nedsatt eller tapt luktesans.
- Nervus opticus. Synsnerven går fra netthinnen i bakre del av øyet og inn til synssenteret i bakre del av hjernen slik at vi kan oppfatte bilder. Nerven kan skades på ulike nivåer på sin vei til hjernebarken. Skades den tidlig i forløpet, kan man bli blind. Er skaden lokalisert lenger bak, kan man for eksempel miste sidesynet eller andre deler av synsfeltet.
- Nervus occulomotorius. Nerven forsyner de fleste av de ytre øyemusklene våre, og vi kan dermed bevege øyeeplet i ulike retninger. I tillegg sender nerven utløpere til en muskel i øyet som gjør at vi kan innsnevre pupillen i skarpt lys slik at mindre lys faller på netthinnen (akkomodasjon), samt til en muskel som kan øke linsens krumning. På denne måten innstilles øyet til å se skarpt på ulike avstander. Skades nerven, vil de nevnte funksjoner falle bort.
- Nervus trochlearis. Nerven sender i likhet med tredje hjernenerve, fibre til ytre øyemuskulatur, slik at øyeeplet kan beveges i ulike retninger.
- Nervus trigeminus er nerven som ofte kalles ”ansiktets følenerve”. Den sender blant annet utløpere til huden i ansiktet, tenner, tannkjøtt, tungen, ganen. I tillegg deltar den i blunkerefleksen, nyserefleksen og sugerefleksen. Sistnevnte refleks er en refleks som finnes hos spedbarn. Legges barnet mot mors bryst, begynner det automatisk å suge. Denne refleksen forsvinner imidlertid ved ca 3 måneders alderen.
- Nervus abducens. Nerven sender utløpere til ytre øyemuskler.
- Nervus facialis er blant annet viktig for ansiktsmimikk, tale, spising, blunking og smakssans. Ved en skade på denne nerven, vil personen faktisk ikke ha problemer med alle typer ansiktsmimikk, slik man i utgangspunktet skulle tro. Fortelles det for eksempel en god vits, kan personen begynne å le, men han vil ikke kunne klare å smile av høflighet. Årsaken til dette er at ”ekte mimikk”, altså ansiktsuttrykk som gir uttrykk for våre følelser og emosjoner, ikke er avhengig av den syvende hjernenerven. Ved skade på nervus facialis kan personen tvert i mot ha vanskeligheter med å holde tilbake latter eller gråt om han synes noe var morsomt eller trist.
- Nervus vestibulocochlearis. Nerven er delt i de to nervene nervus vestibularis og nervus cochlearis. Førstnevnte nerve er viktig for balansefunksjonen, mens sistnevnte bidrar til at vi kan høre.
- Nervus glossopharyngeus sender nervefibre til blant annet spyttkjertler, smaksløker og muskulatur i svelget.
- Nervus vagus består av nervefibre som formidler alle de fire nervekvalitetene som er nevnt ovenfor. Den sender blant annet utløpere til innvollsorganer som hjerte, lunger, spiserør, magesekk, tarmer og lever. I tillegg består nerven av motoriske og sensoriske fibre fra strupehodet og svelget, samt fibre fra det ytre øret.
- Nervus accessorius sender fibre til to muskler: Musculus trapezius og musculus sternocleidomastoideus.
- Nervus hypoglossus sender fibre til tungemusklene, noe som gjør den viktig i forbindelse med tale.
Ved skade på hjernenervene, vil de strukturene nervene går til, helt eller delvis miste sin funksjon.
