Informasjon

Hjertets elektriske system

Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av arteriene og ventriklene, og god kontroll over pulsen. Samordningen av disse utføres via hjertets elektriske system.

Hva er hjertets elektriske system?

Hjertets ledningssystem
Hjertets ledningssystem

Hjertet er inndelt i fire kamre: to kamre på høyre og to kamre på venstre side. Hver side består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) som samarbeider om å pumpe blodet ut i kretsløpet. Kamrene på høyre side pumper blodet ut i lungekretsløpet, mens kamrene på venstre side pumper blodet ut i det store kretsløpet via hovedpulsåren (aorta).

I forbindelse med et enkelt hjerteslag fungerer de to kamrene på samme side som to pumper. Først trekker de mindre atriene seg sammen og fyller de avslappede ventriklene med blod. Like etter trekker de kraftige ventriklene seg sammen og presser ut blod i kretsløpene. Samtidig med sammentrekningen lukkes klaffene til atriene slik at blod ikke skal strømme tilbake til atriene. Klaffene åpnes deretter på ny og ventriklene fylles med blod igjen.

Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av atriene og ventriklene for å få best mulig pumpeeffekt. I tillegg kreves det god kontroll over pulsen, det vil si hastigheten på hjerteslagene, som normalt er 60-100 slag per minutt når kroppen er i hvile. Samordningen av disse to mekanismene utføres via hjertets elektriske system.

hjertets ledningssystem
Animasjon av hjertets ledningssystem

Sinusknuten - start av elektrisk impuls

Hvert hjerteslag oppstår normalt i en spesialisert gruppe celler som kalles sinusknuten. Den befinner seg i øvre høyre atrium og er hjertets naturlige pacemaker, det vil si at det er den som gir startsignalet for hvert nytt hjerteslag. Sinusknuten har evnen til å utløse elektriske støt eller impulser, som er starten på et hjerteslag. Andre celler i hjertet har også denne egenskapen, men de er normalt inaktive når sinusknuten gjør jobben sin og bestemmer hastigheten til hjerteslagene. Samtidig påvirker det autonome nervesystemet hvor raskt hjertet slår. Det er imidlertid viktig å være klar over at hjertet slår selv om kontakten med nervesystemet blir brutt (for eksempel etter en hjertetransplantasjon). Årsaken til dette er at sinusknuten sender ut elektriske impulser med jevne mellomrom uten påvirkning utenfra. Dermed er det bare hastigheten på hjerteslagene som styres av det autonome nervesystemet. Stimulering med sympatiske nervefibre vil øke hjertefrekvensen, mens stimulering med parasympatiske nervefibre reduserer hjertefrekvensen. Blokkerer man nervefibrene til hjertet, vil hjertefrekvensen til en person med 70 slag per minutt (i hvile), øke til 100 slag per minutt. På bakgrunn av dette ser vi at parasympatiske fibre vanligvis stimulerer hjertet noe mer enn sympatiske fibre.

Normal hjerterytme betegnes som normal sinusrytme.

Ledningsnettet og utbredelsen av den elektriske impulsen

Fra sinusknuten brer elektriske impulser seg gjennom hjertet. Når en impuls passerer, trekker hjertemuskelfibrene seg sammen. Ved et normalt hjerteslag brer impulsen seg raskt ut i høyre, og venstre atrium Etter å ha aktivert atriene fra topp til bunn, fortsetter impulsen gjennom AV-knuten (den atrioventrikulære knuten) som befinner seg sentralt i hjertet. I et normalt hjerte er dette den eneste plassen hvor det elektriske signalet kan passere over i hjertekamrene. AV-knuten er normalt bare et knutepunkt i det elektriske systemet mellom atriene og ventriklene. Impulsen forsinkes ca. et tidels sekund i AV-knuten slik at atriene får tid til å fylle ventriklene med blod. Fra AV-knuten brer impulsen seg langs to elektriske ledningsveier (høyre og venstre ledningsbunt) som brer impulsen utover i høyre og venstre ventrikkel.

Avslapping og elektrisk oppladning

Hver celle i hjertet som bidrar til utbredelsen av hjertets elektriske impulser, har to elektriske tilstander: en ladet (polarisert) tilstand og en avslappet (utladet, refraktær) tilstand. I den polariserte tilstanden er hjertecellene klare og i stand til å lede den elektriske impulsen som vil føre til et hjerteslag. Etter et hjerteslag er cellene i en utladet fase, før de igjen lades opp til en polarisert tilstand og er klare for et nytt hjerteslag. I den utladete fasen (refraktærfasen) er hjertecellene ute av stand til å lede en impuls.

Skader på det elektriske systemet i hjertet

Hos en frisk person med et normalt hjerte er det usannsynlig at en vedvarende rytmeforstyrrelse kan oppstå uten at en eller annen utvendig faktor har virket inn. Slike faktorer kan for eksempel være et elektrisk sjokk eller bruk av et ulovlig legemiddel.

Arr i hjertet kan oppstå som følge av en lang rekke tilstander, men vanligst er det etter et hjerteinfarkt. Arrforandringer kan forstyrre igangsettingen av en impuls i sinusknuten eller utbredelsen av impulsen i ledningssystemet, noe som øker risikoen for at uregelmessige hjerterytmer (”arytmier”) kan oppstå. Uregelmessige hjerterytmer er ugunstig da de gir en mindre effektiv pumping av blod fra hjertet. Dette vil igjen redusere hele kroppens yteevne i og med at den får mindre oksygen og næring enn det kroppen behøver.

Vil du vite mer?