Informasjon

Hypofysen

Hypofysen er en kontrollsentral som regulerer mange sider av kroppens vekst, utvikling og daglige funksjoner.

Hva er hypofysen?

Hypofysen er en kjertel på størrelse med en peanøtt. Den befinner seg like under området hypotalamus i hjernen - på undersiden av hjernen - og er kroppens overordnede senter for hormonproduksjon. Hypofysen er en kontrollsentral som regulerer mange sider av kroppens vekst, utvikling og daglige funksjoner.

Kjertelen består av to deler, den fremre delen (fremre lapp) og den bakre delen (bakre lapp).

Hva er fremlappens funksjon?

Den fremre lappen av hypofysen produserer seks hormoner:

  • Veksthormon. Regulerer som navnet sier, den fysiske veksten av de fleste deler av kroppen.
  • Prolaktin. Stimulerer brystene til å produsere melk.
  • Tyreoideastimulerende hormon (TSH). Stimulerer og styrer produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen (tyreoidea).
  • Kortikotropin (ACTH). Stimulerer og styrer produksjonen av hormoner i binyrene.
  • Follikelstimulerende hormon (FSH). Stimulerer og styrer produksjonen av hormoner i eggstokkene og testiklene.
  • Luteiniserende hormon (LH). Stimulerer og styrer produksjonen av hormoner i eggstokkene og testiklene.

Hva er baklappens funksjon?

Baklappen i hypofysen produserer ikke hormoner, men den skiller ut to hormoner, antidiuretisk hormon og oxytocin. Hormonene fraktes fra nucleus supraopticus og paraventricularis i hypothalamus og fraktes i hypofysestilken ned til baklappen. Antidiuretisk hormon (ADH) virker på nyrene og spiller en sentral rolle i å regulere konsentrasjonen og mengden av urin som skilles ut. ADH påvirker også blodtrykket. Oxytocin stimulerer livmorens sammentrekninger under fødsel.

Hva er hypotalamus sin rolle?

Frigjøringen av hormoner fra fremlappen i hypofysen kontrolleres av hypotalamus. Et nettverk av små blodårer knytter hypofysen til hypotalamus. Fremlappen i hypofysen er i direkte kontakt med andre områder av hjernen via hypotalamus. På denne måten kobles nervesystemet og hormonsystemet i kroppen tett sammen.

Fordi vi har denne koblingen, vil mentale prosesser - som følelser - og hendelser som skjer utenfor kroppen - f.eks. årstidsvariasjoner - påvirke utskillelsen av hormoner og kroppens kjemi. For eksempel vil intenst stress utløse utskillelse av kortikotropin, som stimulerer binyrene til å skille ut hormoner (kortikosteroider, steroider) som hjelper kroppen til å takle stresset.