Informasjon

Ledd

Et ledd er en forbindelse mellom to eller flere knokler. Ofte blir ledd delt inn i to grupper: Ekte ledd og uekte ledd.

Et ledd er betegnelsen på en forbindelse mellom to eller flere knokler. Ledd deles ofte inn i to grupper:

  • Ekte ledd eller synovialledd
  • Uekte ledd

Synovialledd

Synovialledd er ledd hvor det finnes en leddhule mellom de to knoklene som danner leddet. De delene av knoklene som vender mot hverandre i leddet, kalles leddflater. Disse er dekt av hyalin brusk. Leddhulen mellom leddflatene er egentlig ikke noe hulrom. Det er i virkeligheten kun en smal spalte med en ørliten mengde væske i midten. Omkring leddet ligger det en leddkapsel som ytterst består av fast bindevev og en synovialhinne på innersiden mot leddhulen.

Synovialhinnen produserer væsken som ligger mellom leddflatene i leddhulen. Væsken virker smørende og gjør at leddflatene kan gli lett i forhold til hverandre. I tillegg gir væsken næring til brusken på leddflatene. Det går nemlig ingen blodkar til brusken som den kan få næring fra. Det er viktig at man jevnlig beveger leddene i kroppen. Ernæring av brusken fra synovialvæsken skjer nemlig ved å variere mellom belastning og avslapping av brusken i leddet. Det er derfor viktig å bevege seg hvis man ønsker å hindre nedbryning av brusken i leddet. Ut over dette ernæres brusken også noe fra knoklene den grenser mot.

Leddbånd

Mange synovialledd har leddbånd (ligamenter) for å forsterke og støtte leddet. Disse kan ligge utenpå eller være vevd inn i leddkapselen. Leddbåndene er lite tøyelige og er dermed med på å forhindre store eller feilaktige bevegelser i et ledd.

Synoviale ledd kan inndeles etter utformingen av leddflatene. Vi har:

  • Glideledd. Denne leddtypen finner vi for eksempel mellom virvler i virvelsøylen.
  • Hengselledd. Disse leddene finnes blant annet i knær, albuer, fingre og tær.
  • Dreieledd. I disse leddene kan det skje en rotasjonsbevegelse hvor den ene knokkelen dreier rundt den andre. Et eksempel er leddet mellom radius og ulna i underarmen.
  • Sadelledd. Disse leddene har vi i tomlene.
  • Ellipsoidledd. Leddene finnes eksempelvis i håndledd.
  • Kuleledd. Disse leddene tillater størst bevegelighet og finnes for eksempel i skuldre og hofter.

Hvordan leddflatene er formet, avgjør hvilke bevegelser som er mulige i leddet.

Uekte ledd

Uekte ledd deles inn i to typer:

  • Syndesmoser
  • Synkondroser

Ingen av de uekte leddene har en leddspalte som skiller to knokler fra hverandre.

Syndesmoser

Syndesmoser er ledd som blir bundet sammen av bindevev. Det kan være:

  • Leddbånd
  • Membraner. Disse finnes for eksempel mellom leggbeinet og skinnbeinet.
  • Suturer. Disse kan sees på som ”sømmer” som består av et tynt lag bindevev. Man finner slike mellom beinene i hodeskallen.

Synkondroser

I stedet for å være bundet sammen av bindevev slik som syndesmosene, er synkondrosene heller bundet sammen av brusk. Vi finner disse i:

  • Epifyseskiver. Dette er en bruskskive som skiller skaftet av en rørknokkel fra den øvre, bredere delen før en knokkel er ferdig utvokst.
  • Symfyser. Et eksempel er brusken som forbinder de to fremre underlivsbeinene i bekkenet.

Vil du vite mer?