Informasjon

Leveren, detaljer

Leveren har evne til å omdanne og inaktivere en rekke stoffer. Dette kan for eksempel være giftstoffer eller medikamenter.

Lever og galleblære
Leveren (hepar) er kroppens største kjertel og veier 1,5-2 kg. Den ligger like under mellomgulvet (diafragma). Størsteparten er plassert på høyre side i kroppen. Leveren består av to lapper, en stor høyre lapp og en mindre venstre lapp.

Leverens blodsirkulasjon og galleveier

Leveren får blodforsyning fra både en arterie (arteria hepatica) og en vene (vena porta/ portvenen). Det meste av oksygentilførselen til levervevet kommer fra arteria hepatica. Levervevet tilføres imidlertid også oksygen fra portveneblodet (som kommer fra tarmen, bukspyttkjertelen, milten og magesekken) selv om dette er venøst blod. Portveneblodet dekker faktisk så mye som 40% av leverens oksygenbehov. I tillegg til dette frakter portvenen blod med absorberte stoffer fra tarmen. På denne måten tilføres leveren næringsstoffer og andre stoffer som absorberes fra tarmen, for eksempel giftstoffer. Både arteria hepatica og portvenen trer inn i leveren på undersiden av leveren gjennom en åpning som kalles leverporten. Gjennom samme åpning passerer det også en gallegang. I motsetning til arterien og venen som frakter blod inn i leveren, frakter gallegangen galle ut fra leveren. Denne lagres enten i galleblæren like under leveren eller sendes til tolvfingertarmen for å bidra i fordøyelsesprosessen. Ut fra leverens overside trer det ut en vene, vena hepatica, som sender alt venøst, oksygenfattig blod fra leveren til vena cava inferior. Denne frakter blodet til hjertet.

Leverens indre oppbygning

Levervevet er inndelt i mange små lapper. I et mikroskopisk snitt ses disse som sekskantede strukturer med en sentralt plassert vene. Denne venen kalles sentralvenen. I hvert hjørne av de sekskantede lappene er det plassert flere strukturer som kalles portaltriader. Hver portaltriade består av tre strukturer: en tynn forgreining av henholdsvis arteria hepatica og vena porta samt en tynn gren av en gallegang. Sentralvenen står i kontakt med alle portaltriadene i periferien av leverlappene. Denne kontakten skjer ved hjelp av sinusoider som er store kapillærer i leveren. Sinusoidene strekker seg mellom sentralvenen og alle portaltriadene. Blod fraktes fra arteria hepatica og vena porta via sinusoidene mot sentralvenen.

På sin vei mot sentralvenen forsyner blodet levercellene med oksygen i tillegg til at det gir fra seg enkelte næringsstoffer eller andre substanser som er blitt absorbert fra tarmen. Når blodet kommer til sentralvenen, vil det derfor være oksygenfattig. Sentralvenen samles i større vener og ender til slutt i vena hepatica. Denne tømmes i vena cava inferior på leverens overside. Vena cava inferior sender det oksygenfattige blodet til hjertet slik at det på ny kan tilføres oksygen ved at det fraktes videre til lungene.

Galle produseres av levercellene. Gallen forlater levercellene når den er ferdigprodusert og trenger inn i små galleganger mellom levercellene. Herfra blir gallen fraktet til gallegangen i portaltriaden. Denne forener seg med andre grener og blir til større galleganger som til slutt ender i gallegangen som frakter galle ut på leverens underside gjennom leverporten.

Leverens funksjoner

Omsetning, metabolisme, av karbohydrater

Etter et måltid absorberes glukose fra tarmen over til blodet. Glukosen fraktes til leveren via portvenen. Levercellene tar opp en del av glukosen og lagrer den i form av glykogen. Dette fører blant annet til at blodsukkeret ikke får en voldsom stigning etter at vi har spist. Dersom blodet imidlertid inneholder for lite glukose, kan glykogenlagrene spaltes og frigjøre glukose slik at blodglukosen øker. Leveren kan også produsere glukose ved hjelp av en prosess som kalles glukoneogenesen.

Omsetning av proteiner og aminosyrer

Leveren produserer de fleste av kroppens plasmaproteiner. Dette inkluderer blant annet albumin, CRP, fibrinogen, plasminogen og transferrin. Albumin utgjør størstedelen av proteinmengden i plasma og er viktig for transport av stoffer samt for å bidra til å holde væske tilbake i blodbanen. CRP (C-reaktivt protein) øker ved betennelsesreaksjoner i kroppen, mens fibrinogen og plasminogen har en viktig funksjon i forbindelse med sårtilheling. Proteinet transferrin transporterer jern i blodet.

Et protein er bygd opp av flere aminosyrer.. Nedbrytning av aminosyrer i kroppen fører til dannelsen av ammoniakk (NH3). Dette er et giftig (toksisk) stoff dersom det forekommer i høyere konsentrasjoner enn normalt. Leveren omdanner imidlertid ammoniakk til urinstoff/urea (via en prosess som kalles ureasyklus) som skilles ut i nyrene.

Leveren kan danne energi ved å bryte ned aminosyrer.

Omsetning av fettstoffer

Leveren kan bryte ned frie fettsyrer slik at acetylcoenzym A dannes. Dette stoffet kan gå inn i sitronsyresyklusen slik at det dannes energi eller bidrar i dannelse av kolesterol eller ketonlegemer. Ketonlegemer er stoffer som hovedsakelig produseres når det er mangel på glukose. Siden hjernen er avhengig av konstant tilførsel av energi, er den ekstra sårbar ved glukosemangel. Ketonlegemer er derfor i en slik situasjon spesielt viktige for hjernen.

Leveren danner også lipoproteinene HDL (det gode kolesterolet) og VLDL (det dårlige kolesterolet).

Produksjon av galle

Gallen produseres i levercellene og transporteres via galleganger til galleblæren eller tolvfingertarmen. Galleblæren er en lagringsplass for gallen. Under et måltid kan galleblæren trekke seg sammen slik at det transporteres galle til tolvfingertarmen, hvor den bidrar i fordøyelsesprosessen.

Avgiftning og utskillelse

Leveren har evne til å omdanne og inaktivere en rekke stoffer. Dette kan for eksempel være giftstoffer eller medikamenter. Ofte omdannes stoffene til vannløselige forbindelser slik at de lettere kan skilles ut gjennom nyrene og urinen.

Lagring

Leveren fungerer som lagringsplass for flere stoffer. Disse er blant annet

  • Fettløselige vitaminer (vitamin A, D, E og K)
  • Vitamin B12
  • Jern

Blodreservoar

Leveren har evne til å lagre omtrent én liter ekstra blod ved at blodkarene utvides. Dette har betydning i forbindelse med hjertesvikt.

Vil du vite mer?