KvalitetssjekkCellene i kroppen er avhengig av oksygentilførsel. Dersom de ikke får oksygen, mister de evnen til å lage den energien de trenger for å fungere normalt. Hjerneceller lever faktisk bare få minutter uten oksygentilførsel. Andre celler, som for eksempel nyreceller, kan leve omtrent en time.
Både tilførsel av oksygen og fjerning av karbondioksid foregår via lungene, luftveiene og alveolene (respirasjonsorganene).
Luftveiene
Luftveiene deles inn i øvre og nedre luftveier. De øvre luftveiene består av munnen, nesen, bihulene, svelget og strupehodet, mens de nedre luftveiene består av luftrøret og alle luftrørsforgreininger.
Nesen, nesehulen og bihulene
Like innenfor neseborene finnes det celler som har store hår på overflaten. Disse hårene har en filterfunksjon og fører blant annet til at mikroorganismer, støv og andre partikler hindres i å bli fraktet videre innover og nedover luftveiene til lungene. Lengre inn i nesehulen finnes det flimmerhår (cilier) som er mindre i størrelse enn de ytre nesehårene. Dessuten finnes det her også mange slimproduserende celler. Mikroorganismer og partikler som har passert det første filteret, kan sette seg fast i slimet som produseres lengre inn i nesehulen. De små flimmerhårene beveger seg slik at slimet med partiklene ”feies” nedover mot svelget. Herfra kan det enten spyttes ut eller svelges og havne i magesekken. Neseskilleveggen deler nesehulen i to. Nesehulen er større i den nedre delen enn i den øvre. Dette medfører at det lett kan oppstå en fortetning av den øvre nesehulen.
Det meste av luften ned til lungene passerer gjennom nesen dersom kroppen er i hvile. Ved en forkjølelse eller fysisk aktivitet vil derimot en større mengde luft fraktes gjennom munnen. Luften blir behandlet på en helt annen måte i nesen enn om den fraktes gjennom munnen. I nesen foregår det nemlig en oppvarming, fukting og rensing av luften. Dette beskytter lungene mot uttørking og infeksjoner. Det betyr at det er bedre og sunnere å puste gjennom nesen enn gjennom munnen.
Bihulene er små hulrom i ansiktsskjelettet som er kledd av en slimhinne. Bihulene er i direkte kontakt med nesehulen gjennom ulike åpninger. I forbindelse med en forkjølelse kan det noen ganger oppstå bihulebetennelse. Slimhinner som er hovne, kan da tette igjen de små åpningene inn til bihulene slik at det blir en opphopning av slim inne i bihulene. Dette kan føre til at enkelte virus og bakterier får gode vekstmuligheter. Bihulene har imidlertid ingen betydning for pustefunksjonen, respirasjonen.
Svelget (farynx)
Svelget strekker seg fra gulvet i hodeskallen (basis cranii) til strupehodet. Det er et omtrent 12 centimeter langt muskulært rør. I svelget samles lufta som ble pustet inn gjennom nesen og munnen, før den går videre nedover strupehodet. Svelget mottar også maten vi spiser. Cellene i svelget tåler derfor større mekanisk påkjenning enn cellene lengre ned i luftveiene. Fra svelget er det både en åpning ned til spiserøret og en åpning ned til strupehodet. Når vi svelger, dekkes inngangen til strupehodet av en bruskplate (strupelokket eller epiglottis), slik at mat og drikke ikke skal komme ned i luftrøret.
Strupehodet (larynx)
Strupehodet danner forbindelsen fra svelget til luftrøret og er et omtrent 6 centimeter langt rør. I strupehodet finnes stemmebåndene som gjør at vi kan snakke. Mellom stemmebåndene er det en trang spalte. Denne fører til at det blir vanskeligere for fremmedlegemer å trenge ned i luftveiene.
