Informasjon

Lymfesystemet

Lymfesystemet supplerer blodsirkulasjonen, sørger for at overflødig væske ikke hoper seg opp, fanger opp større partikler som ikke kommer seg tilbake til blodet og spiller en sentral rolle i infeksjonsforsvaret.

Hopp til innhold

Lymfesystemets oppgaver

Lymfesystemet utfyller og virker sammen med blodets sirkulasjonssystem slik at væske kan flyte fra vevet utenfor blodårene og over i blodet. Lymfeårene kan transportere proteiner og større partikler vekk fra vevet når disse ikke kan tas direkte opp i blodet. Denne tilbakeføringen av proteiner til blodet fra kroppsvevene er en livsviktig funksjon. Uten den ville vi dø i løpet av 24 timer.

Lymfesystemet har tre viktige arbeidsoppgaver:

  • Det skal samle opp overflødig væske
  • Det skal fange opp ulike elementer som har trengt seg ut gjennom blodkarene
  • Det skal ta hånd om kroppens forsvar mot virus, bakterier og kreft

På mange måter kan lymfesystemet betraktes som et transportmiddel for de viktige hvite blodlegemene. De når ut til alle deler av kroppen, og angriper fremmede elementer som måtte angripe kroppen. De hvite blodlegemene har den unike egenskapen at de faktisk gjenkjenner infeksjoner som tidligere har angrepet kroppen. Mot ulike sykdomsfremkallende elementer, er de også i stand til å produsere beskyttende antistoffer.

Lymfesystemet består av lymfeårer, lymfeknuter, milten og annet lymfoid vev i ulike organer. Lymfekjertlene er samlet i klynger ved blodkarene. De største lymfekjertlene finnes i lysken, i armhulene, i halsen og i buken. På disse stedene foregår det en storopprydning av elementer som kan skade kroppen hvis de ikke skilles ut. Dette kan være avfallstoffer som mikroorganismer, brukte blodceller og små sotpartikler.

Kan immunsystemet bekjempe kreft? Det er lite sannsynlig at immunsystemet/lymfesystemet er i stand til å bekjempe en etablert kreftsykdom uten hjelp fra konvensjonell kreftbehandling, selv om det finnes sjeldne tilfeller av kreft som bare forsvinner (spontan bedring). Derimot antas immunsystemet å ha en viktig rolle i det å forhindre utvikling av kreft. Det ser vi i de tilfeller hvor det foreligger immunsvikt, der risikoen for kreftutvikling er markant økt.

Lymfeårene

Kroppens lymfesystem beskrives som et spindelvev. Omtrent alt vev i kroppen har spesielle lymfekanaler som drenerer overskuddsvæske. Unntaket er de overflatiske delene av huden, sentralnervesystemet, deler av muskelsystemet og beinvevet.

Lymfeårene i den nedre delen av kroppen tømmer seg til slutt i thorakalkanalen (ductus thoracicus) som i sin tur tømmer seg i blodets venesystem på halsen. Lymfe fra venstre side av hodet, venstre arm og deler av brystregionen tømmer seg også i thorakalkanalen før den tømmer seg i venene. Lymfe fra høyre side av hals og hode, høyre arm og deler av høyre side av brystveggen tømmer seg i den høyre lymfekanalen, som er mye mindre enn thorakalkanalen, som igjen tømmer seg i venesystemet på høyre side av halsen.

Lymfesirkulasjonen

Det meste av væsken som filtreres ut i vevet ved den arterielle enden av blodets kapillærer, flyter mellom cellene og blir til slutt absorbert tilbake til blodet ved den venøse enden av kapillærene. Men i gjennomsnitt vil ca. 1/10 av denne væsken komme over i lymfesystemet, først i de ørsmå lymfekapillærene, etter hvert i større lymfeårer og tilslutt i ductus thoracicus. Den totale mengden av all denne lymfen utgjør likevel ikke mer enn 2 til 3 liter per døgn.

Langs lymfebanene finnes spredt rundt i kroppen lymfeknuter. I lymfeknutene fjernes fremmedlegemer som bakterier av en celletype som kalles makrofager. De fortærer (fagocyterer) bakteriene og forhindrer på den måten en spredning av bakteriene i kroppen.

Lymfeknuter i aksillen

Lymfeknuter på hode og hals

Lymfeknuter på halsen

Lymfeknuter i lysken

Lymfevæsken som tømmer seg tilbake i blodsirkulasjonen, er særdeles viktig fordi den inneholder stoffer med høy molekylærvekt, som proteiner, som ikke kan absorberes fra vevet på noen annen måte.

Lymfevæsken

"Lymfe" er latin og betyr "klart vann". I lymfeårene fraktes en tynn og gjennomsiktig væske; lymfen. Lymfekjertlene presses sammen av kroppens ulike bevegelser. På den måten holdes væsken i bevegelse. Dette til forskjell fra for eksempel blodets kretsløp hvor hjertet fungerer som en maskin som pumper vesken (blodet) rundt i systemet. Lymfesystemet består av lymfeårer og lymfekjertler som finnes i absolutt hele kroppen.

Lymfe dannes fra vevsvæsken (intercellulærvæsken) som flyter gjennom lymfeårene. Derfor har lymfen når den kommer inn i de ørsmå lymfeårene (lymfekapillærene), omtrent samme sammensetning som vevsvæsken. Proteinkonsentrasjonen i det meste av kroppens intercellulærvev er ca. 2 g/dL, og lymfen fra dette vevet har en proteinkonsentrasjon tilsvarende dette. Lymfe som dannes i leveren derimot, inneholder proteinkonsentrasjoner på opptil 6 g/dL, og lymfe fra tarmveggen har en proteinkonsentrasjon på 3-4 g/dL. Fordi 2/3 av all lymfe kommer fra leveren og tarmene, så vil blandingen av all lymfe i ductus thoracicus ha en proteinkonsentrasjon på 3-5 g/dL.

Lymfesystemet er også en av hovedrutene for absorberte næringsstoffer fra fordøyelseskanalen, særlig gjelder det omtrent alt fett i kosten. Ja, etter et fettrikt måltid kan lymfen i ductus thoracicus inneholde hele 1-2% med fett.

Også større partikler som bakterier, kan komme over i lymfesystemet. I lymfeknutene blir disse partiklene fjernet og destruert.

Når det oppstår vevsskade, enten forårsaket av bakterier, traume, kjemikalier, varme eller et annet fenomen, så frigjøres en rekke stoffer av det skadete vevet, noe som fører til dramatiske endringer i det omgivende uskadete vevet. Denne reaksjonen kalles inflammasjon. Inflammasjonen består av en kjede av hendelser:

  1. Utvidelse av de lokale blodårene og økt lokal blodstrøm.
  2. Økt permeabilitet i kapillærene, noe som tillater lekkasje av store mengder væske ut i vevet mellom cellene.
  3. Ofte klumper væsken seg sammen på grunn av ansamling av store mengder fibrinogen og andre proteiner.
  4. Tilstrømming av store mengder hvite blodceller, granulocytter og monocytter.
  5. Opphovning av vevscellene.
  6. Aktivering av makrofagene som starter å destruere de skadelige stoffene i lymfeknutene.

Vil du vite mer?