Informasjon

Lymfesystemet

Lymfesystemet supplerer blodsirkulasjonen, sørger for at overflødig væske ikke hoper seg opp, fanger opp større partikler som ikke kommer seg tilbake til blodet og spiller en sentral rolle i infeksjonsforsvaret.

Lymfevæsken

"Lymfe" er latin og betyr "klart vann". I lymfeårene fraktes en tynn og gjennomsiktig væske; lymfen. Lymfekjertlene presses sammen av kroppens ulike bevegelser. På den måten holdes væsken i bevegelse. Dette til forskjell fra for eksempel blodets kretsløp hvor hjertet fungerer som en maskin som pumper vesken (blodet) rundt i systemet. Lymfesystemet består av lymfeårer og lymfekjertler som finnes i absolutt hele kroppen.

Lymfe dannes fra vevsvæsken (intercellulærvæsken) som flyter gjennom lymfeårene. Derfor har lymfen når den kommer inn i de ørsmå lymfeårene (lymfekapillærene), omtrent samme sammensetning som vevsvæsken. Proteinkonsentrasjonen i det meste av kroppens intercellulærvev er cirka to gram per desiliter, og lymfen fra dette vevet har en proteinkonsentrasjon tilsvarende dette. Lymfe som dannes i leveren derimot, inneholder proteinkonsentrasjoner på opptil seks gram per desiliter, og lymfe fra tarmveggen har en proteinkonsentrasjon på tre til fire gram per desiliter. Fordi to tredjedeler av all lymfe kommer fra leveren og tarmene, så vil blandingen av all lymfe i ductus thoracicus ha en proteinkonsentrasjon på tre til fem gram per desiliter.

Lymfesystemet er også en av hovedrutene for absorberte næringsstoffer fra fordøyelseskanalen, særlig gjelder det omtrent alt fett i kosten. Ja, etter et fettrikt måltid kan lymfen i ductus thoracicus inneholde hele en til to prosent med fett.

Også større partikler som bakterier, kan komme over i lymfesystemet. I lymfeknutene blir disse partiklene fjernet og destruert.

Når det oppstår vevsskade, enten forårsaket av bakterier, traume, kjemikalier, varme eller et annet fenomen, så frigjøres en rekke stoffer av det skadete vevet, noe som fører til dramatiske endringer i det omgivende uskadete vevet. Denne reaksjonen kalles inflammasjon. Inflammasjonen består av en kjede av hendelser:

  1. Utvidelse av de lokale blodårene og økt lokal blodstrøm.
  2. Økt permeabilitet i kapillærene, noe som tillater lekkasje av store mengder væske ut i vevet mellom cellene.
  3. Ofte klumper væsken seg sammen på grunn av ansamling av store mengder fibrinogen og andre proteiner.
  4. Tilstrømming av store mengder hvite blodceller, granulocytter og monocytter.
  5. Opphovning av vevscellene.
  6. Aktivering av makrofagene som starter å destruere de skadelige stoffene i lymfeknutene.
Forrige side Neste side