Informasjon

Magesekken (ventrikkelen)

Hva skjer med maten på dens reise gjennom magesekken, og hva består egentlig magesekken av? Det kan du lære mer om her.

Temaside om Korona

Etter at maten har passert svelget og spiserøret, kommer den over til magesekken. I magesekken deles maten opp i mindre biter, og innholdet blandes med magesaft. På denne måten blir magesekkens innhold omdannet til en masse som fører til at enzymer lettere kan fortsette nedbrytningen. Etter at magesekken har ”behandlet” maten ferdig, tømmes den gradvis over i tynntarmen ved hjelp av regelmessige muskelsammentrekninger.

Magesekkens oppbygning

Magesekken deles inn i fire ulike deler:

  • Cardia er den delen av magesekken hvor maten kommer inn fra spiserøret.
  • Fundus er den øverste delen. Den tar imot mat som har passert cardia.
  • Corpus er den største delen. Her foregår det blant annet utskilling av magesaft som blander seg med maten.
  • Antrum er den nederste delen av magesekken. Den har et spesielt godt utviklet muskellag. Dette muskellaget er blant annet viktig for at magesekkens innhold skal kunne blandes godt og videreføres til tynntarmen (duodenum). På sin vei ut fra antrum passerer maten en ringmuskel, pylorus (musculus sphincter pyloricus).

Magesekkens slimhinne

Magesekkens indre lag består av en slimhinne bygd opp av rørkjertler. Disse kjertlene skiller ut flere stoffer som er viktige i forbindelse med nedbrytningen og behandlingen av maten. Cellene i en rørkjertel er av ulike typer. Vi har blant annet mukøse celler, parietalceller og hovedceller (chief cells).

Sekresjon fra magesekkens slimhinne

Parietalcellene skiller ut saltsyre som fører til at magesekkens pH-verdi blir lav. Saltsyren har flere viktige funksjoner. Den bidrar blant annet til å drepe bakterier som følger med maten til magesekken og omdanner pepsinogen til pepsin. Parietalcellene utsondrer også et stoff (intrinsisk faktor) som fører til at vitamin B12 kan tas opp i tarmen.

Pepsin er et enzym som bare fungerer ved lave pH-verdier. Enzymet er viktig for spaltingen av proteiner i magesekken. Pepsinogen er en inaktiv forløper av pepsin, som produseres i hovedcellene. Men uten den sure pH-verdien som skapes av parietalcellene, ville det ikke kunnet skje en omdanning til aktivt enzym. Årsaken til at pepsin skilles ut som et inaktivt enzym, er at det på sin vei ut i magesekkens hulrom ikke skal ødelegge kjertelcellene i veggen til magesekken. 

De mukøse cellene står ansvarlige for å produsere et slimlag som beskytter slimhinnen mot den lave pH-verdien i magesekken. Hadde ikke cellene blitt beskyttet på denne måten, ville det ha skjedd en nedbrytning av slimhinnen.

Cellesammensetningen i rørkjertlene er noe forskjellig alt etter hvor i magesekken de ligger. Det meste av syreproduksjonen foregår for eksempel i corpus, fordi denne inneholder mange parietalceller.

Det skilles også ut enkelte hormoner i magesekken, blant annet hormonet gastrin fra G-celler og somatostatin fra D-celler. Mens gastrin har en stimulerende effekt på syreutskillelse (sekresjon) og sammentrekning av magesekkens muskulatur, har somatostatin en hemmende effekt.

Magesekkens sammentrekninger

Magesekkens muskulatur trekker seg sammen (kontraherer) regelmessig. Denne sammentrekningen har blant annet stor betydning for oppdelingen og blandingen av maten i magesekken, og for en kontrollert videreføring av ventrikkelinnholdet over i tynntarmen. Sammentrekningene er peristaltiske. Det vil si at de brer seg som en bølge fra topp til bunn i magesekken. Muskulaturen er best utviklet i den nest nederste delen av magesekken. Dette fører til at maten blandes bedre i de nedre delene av magesekken enn de øverste.