Informasjon

Musklene i beina

Musklene i hofteregionen deles inn gruppene utadrotatorene og rumpemuskulaturen, mens lårmusklene deles inn i fremre lårmuskler, bakre lårmuskler og indre lårmuskler.

Muskler i hofteregionen

Hoftemusklene har sitt utspring fra hoftebeinet og nedre del av ryggsøylen, og fester hovedsakelig til øvre del av lårbeinet. Musklene deles i ulike grupper:


Utadrotatorene
. Denne muskelgruppen består av seks muskler: Musculus piriformis, musculus obturatorius externus, musculus obturatorius internus, musculus gemellus superior, musculus gemellus inferior og musculus quadratus femoris. Musklene forløper med ett unntak, på baksiden av hofteleddet til øvre del av lårbeinet. Som navnet sier, bidrar musklene til å rotere hofteleddet utover.

 

Rumpemuskulaturen (glutealmusklene) består av de tre musklene musculus gluteus maximus, musculus gluteus medius og musculus gluteus minimus. Alle musklene har utspring i øvre region av hoftebeinet og fester til øvre del av lårbeinets bakside. Musklenes oppgave er blant annet å føre beinet bakover og ut mot siden. Musculus gluteus maximus er den største og ligger ytterst av de tre musklene. Muskelen bidrar i stor grad til den runde formen på rumpen.

Andre hoftemuskler er musculus iliopsoas og musculus tensor fascia latae. Førstnevnte muskel er sammen med musculus obturatorius internus (utadrotator), de eneste musklene som går på innsiden av bekkenet. Musculus iliopsoas er den viktigste muskelen for å føre beinet fremover (bøye i hofteleddet).

Musklene i hofteregionen får nerveforsyning fra lumbalnervefletningen og sakralnervefletningen. Disse nervefletningene sender grener videre nedover underekstremiteten (beina).

Muskler i låret

Lårmuskulaturen deles ofte inn i en gruppe på innsiden av låret, en bakre gruppe og en fremre gruppe:

Den fremre gruppen består av musculus quadriceps femoris og musculus sartorius (”skreddermuskelen”). Førstnevnte muskel er en muskel med fire hoder. Tre av hodene har utspring fra lårbeinet, mens det siste starter fra hoftebeinet. Alle de fire muskelbukene går sammen i en felles sene som fester seg nedenfor kneet. Muskelens funksjon er blant annet å strekke i kneleddet og bøye i hoften. Sistnevnte funksjon utøves imidlertid i større grad av musculus iliopsoas som står omtalt under hoftemuskulaturen. Quadriceps femoris er den største sammenhengende muskelmassen i kroppen. Musculus sartorius ligger over quadriceps femoris og forløper på skrå fra yttersiden av hoftebeinet til innersiden av kneleddet. Muskelen har flere funksjoner.

Nerveforsyningen til musculus quadriceps femoris og musculus sartorius kommer fra nervus femoralis. Førstnevnte muskel får nervefibre fra nivå L2-L3 i ryggmargen, mens sistnevnte får fra L2-L4.

Den bakre gruppen kalles ofte ”hamstrings” og består av tre muskler: Musculus biceps femoris, musculus semitendinosus og musculus semimembranosus. Musculus biceps femoris består av to hoder på samme måte som bicepsmuskelen i overarmen. Det ene har utspring på nedre del av hoftebeinet, mens det andre har utspring på baksiden av lårbeinet. Begge hodene fester til øvre del av leggbeinet (fibula). Fordi de har samme festepunkt, anses muskelen for én muskel, og ikke som to. Viktige funksjoner til ”hamstrings” muskulaturen er blant annet å bøye i kneleddet og strekke i hofteleddet.

Musklene får nerveforsyning fra nervus tibialis og nervus fibularis. Nivået nervene springer ut fra i ryggmargen varierer noe, men ligger mellom L5 og S1-S2.

Gruppen på innsiden av låret kalles adduktormusklene. Årsaken til dette navnet er at musklene adduserer lårbeinet (trekker det innover mot kroppen). Adduktormusklene består av fem ulike muskler.

Nerveforsyningen til musklene kommer blant annet gjennom nervus femoralis og nervus obturatorius.

Muskler relatert til kneet

Flere muskler er med på å bevege og stabilisere kneet:

  • Musculus biceps femoris, musculus semimembranosus og musculus semitendinosus finnes alle på lårets bakside.”Hamstrings”-musklenes funksjon er å bøyei kneleddet, samt å dreieleggen innover eller utover.
  • Musculus quadriceps femoris ligger på framsiden av låret og er den eneste muskelen som kan strekke kneleddet.
  • Musculus sartorius bidrar til bøying i kneleddet og dreier samtidig den bøyde leggen litt innover.
  • Musculus gracilis har samme funksjon som musculus sartorius i kneleddet.
  • Musculus tensor fascia latae ligger på yttersiden av låret og fester nedenfor kneleddet. Muskelen hjelper oss til å holde kneet strukket.
  • Musculus gastrocnemius er lokalisert på baksiden av leggen. Muskelen er en av mange som bidrar til bøyning i kneleddet.

Vi ser følgelig at det først og fremst er lårmusklene som tar seg av bevegelsene i kneet.

Muskler i leggen

Leggens muskulatur kan deles inn i tre grupper. Den ene ligger på yttersiden av leggen, den andre på framsiden og den tredje på baksiden. Mange av leggmusklene har lange sener som går til foten og tærne slik at disse beveges.

Den fremre muskelgruppen består av tre muskler. Disse er viktige blant annet for at vi kan bøye foten oppover og at vi kan strekke tærne i samme retning.

Den bakre muskelgruppen består av syv ulike muskler. Musculus gastrocnemius og musculus soleus er to muskler som ligger nær overflaten. Disse to musklene omtales ofte som musculus triceps surae. Det er senefibrene fra musculus triceps surae som danner akillessenen. Denne senen er den sterkeste senen i kroppen. Funksjonen til musklene på baksiden av leggen er blant annet å bøye foten nedover og å bøye tærne.

De to musklene på leggens ytterside bidrar i likhet med muskler på baksiden av leggen, til å bøye foten bort fra kroppen.

Musklene på leggens bakside får nerveforsyning av nervus tibialis (L4-L5 og S1-S3), musklene på leggens forside forsynes av nervus fibularis profundus (L4-L5 og S1) og musklene på leggens ytterside innerveres av nervus fibularis superficialis (L5 og S1-S2).

Muskler i foten

I foten finnes det mange muskler som kan bevege tærne i ulike retninger. Kun én muskel befinner seg på fotryggen, mens resten ligger i fotsålen.

Vil du vite mer?