Informasjon

Muskulatur, ulike typer

Alle kroppens bevegelser utføres av muskler. Muskelvevet deles inn i tre ulike typer: Tverrstripet skjelettmuskulatur, glatt muskulatur, og hjertemuskulatur.

Musklene

Alle kroppens bevegelser utføres av muskler. Musklene hjelper oss til å kunne gå, svømme, smile, spise, snakke og mye mer. Også bevegelser av indre organer som hjertet og tarmer utføres av muskulatur. Musklene kan utføre dette arbeidet fordi de består av vev som kan trekke seg sammen (kontrahere). Sammentrekningsevnen skyldes at hver muskelcelle er utstyrt med spesielle proteiner. Proteinene aktin og myosin har en sentral rolle i muskelkontraksjonen. Disse proteinene har ikke evne til selv å trekke seg sammen. Årsaken til at vi likevel får en muskelkontraksjon, er at aktin og myosin kan forskyves noe i forhold til hverandre, og dermed gjøre muskelcellen ”kortere”. Muskelceller trekker seg sammen først og fremst ved at de mottar et signal fra en nerveimpuls.

Muskelvev deles inn i tre ulike typer:

  • Tverrstripet skjelettmuskulatur
  • Glatt muskulatur
  • Hjertemuskulatur

Tverrstripet skjelettmuskulatur

Tverrstripet skjelettmuskulatur er viljestyrt muskulatur, det vil si at musklene trekker seg sammen når hjernen gir beskjed om det. Denne typen muskler finnes blant annet i armene og i beina. Ønsker du for eksempel å bøye albuen, instruerer hjernen bicepsmuskelen i overarmen om å trekke seg sammen. Ønsker du derimot å strekke ut albuen, sender hjernen signal til bicepsmuskelen om å slappe av, mens tricepsmuskelen får beskjed om å kontrahere. Signalene fra hjernen overføres via nervesystemet.

Årsaken til at denne typen muskulatur kalles tverrstripet, er at myosin- og aktinfilamentene ligger i parallelle drag i cellene. Ser man på cellene i et mikroskop, vil man se striper fordi annenhvert filament er lyse og mørke. Betegnelsen skjelettmuskulatur kommer av at musklene oftest er festet til knokler. Tverrstripet skjelettmuskulatur kalles av og til kun for skjelettmuskulatur.

Cellene i den tverrstripede skjelettmuskulaturen er store og langstrakte. Fordi cellene er så lange i forhold til cellebredden, kalles de ofte muskelfibre. En muskelfiber er det samme som en muskelcelle. Hver enkelt muskelcelle inneholder flere avlange kjerner som ligger i periferien av cellen. Årsaken til de mange kjernene er at det i fosterlivet skjer en sammensmeltning av celler (myoblaster) som er forløpere til muskelceller.

Hver enkelt muskelfiber er omringet av et tynt lag bindevev som kalles endomyseum. Gjennom dette bindevevslaget går det blodkar og nerver som forsyner muskelfiberen med blod og nervesignaler. Rundt en gruppe eller en bunt av muskelfibre, finner vi et litt tykkere bindevevslag kalt perimyseum, mens den tykke bindevevshinnen epimyseum omgir hele muskelen.

Den ene eller begge endene av en muskel går over i en sene. De nevnte bindevevshinnene bidrar i dannelsen av denne. Dermed vil hver enkelt muskelfiber være koblet til senen. Senene kan være av svært ulik lengde. Som oftest er senene festet til skjelettet. Trekker muskelfibrene seg sammen, vil den overføre kraften til det omgivende bindevevet samt til senen slik at knokkelen den er festet til, beveger seg. Det er imidlertid ikke alltid senen fester til skjelettet. Ansiktsmuskulaturen som styrer mimikk (ansiktsuttrykk) har for eksempel sener som fester til huden.

Tverrstripet skjelettmuskulatur kontraherer kun etter stimulering fra en nervefiber.

Glatt muskulatur

Glatt muskulatur finner vi hovedsakelig i innvollsorganene i kroppen, men den finnes også i luftveier, kjønnsorganer, blodårer, urinveier og liknende. Denne muskulaturen er i motsetning til skjelettmuskulaturen, ikke viljestyrt. Den har fått betegnelsen ”glatt muskulatur” fordi den mangler det tverrstripete mønsteret. Aktin- og myosinfilamentene er nemlig ikke ordnet i parallelle bunter som i skjelettmuskulaturen. Proteinene danner i stedet et nettverk som ikke gir tverrstriper.

De glatte muskelcellene er avlange, spoleformede celler med én sentralt plassert kjerne. I noen tilfeller har hver enkelt celle en nervefiber den kan få signal fra, i andre tilfeller går det nervefibre kun til enkelte celler. Sendes det en nerveimpuls til en slik celle, vil den gjennom forbindelser til andre glatte muskelceller, sende signalet videre slik at disse også trekker seg sammen. Det er det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt) som sender nervefibre til glatt muskulatur.

Glatt muskulatur trekker seg sammen mye langsommere enn tverrstripet muskulatur, men den kan likevel utvikle stor kraft.

Hjertemuskulatur

Hjertemuskulaturen kan nesten ses på som en blanding av tverrstripet muskulatur og glatt muskulatur fordi den har likhetstrekk med begge grupper. Hjertemuskulaturen er tverrstripet, men i motsetning til skjelettmuskulaturen, er den ikke viljestyrt. Cellene i hjertemuskelen er forgreinede celler med såkalte ”gap junctions” i kontaktpunktene. Gap junctions er forbindelser mellom cellene hvor elektriske impulser kan passere fra celle til celle. På denne måten får hjertecellene signal om å kontrahere. Det er cellene i sinusknuten i hjertet som styrer sendingen av elektriske impulser. Sinusknuten sender ut de elektriske impulsene med jevne mellomrom uavhengig av viljen. Hjertefrekvensen kan påvirkes av det autonome nervesystemet som er uavhengig av viljen. Stimulering av sinusknuten med sympatiske nervefibre fører til at hjertet slår raskere, mens stimulering med parasympatiske nervefibre fører til at hjertet slår langsommere.

Hjertemuskelcellene har kun én cellekjerne. Denne cellekjernen er sentralt plassert.

Vil du vite mer?