Informasjon

Øret

Øret er menneskets hørselsorgan. Samtidig har det en viktig funksjon i opprettholdelsen av balansen.

Likevektsapparatet

Likevektsapparatet deltar i kontrollen av balansen. Det består av tre bueganger samt vestibulum (utriculus og sacculus).

Buegangene

Bilde av buegangene

Inne i buegangene finnes det enkelte forhøyninger (”cellemasser”) bestående av epitelceller. Forhøyningene likner små kupler. Mellom epitelcellene i cellemassen ligger det hårceller. Disse har som navnet tilsier hårliknende strukturer på overflaten. ”Hårene” eller stereociliene stikker inn i en geleliknende masse i buegangene. Gjennom buegangene strømmer det en væske som kalles endolymfe. Ved rotasjonsbevegelser av hodet vil væsken settes i bevegelse. Denne bevegelsen overføres til gelémassen som omgir hårcellene og deretter til stereociliene på hårcellene. Hårcellene fungerer som sanseceller. Når stereociliene feies i ulike retninger av væsken som beveges i buegangene, vil de føre til at det dannes en elektrisk impuls som sendes i en nervefiber til hjernebarken. På denne måten får vi en oppfattelse av kroppens bevegelse i rommet.

Buegangene registrerer ikke lineær bevegelse av hodet. De registrerer strengt talt heller ikke rotasjonsbevegelser. Det buegangene reagerer på er endringen i en rotasjonsbevegelse fordi det er dette som fører til bevegelse av hårcellenes stereocilier. Roterer man hodet, vil væsken i buegangene rotere i samme hastighet og samme retning som hodet helt til vi plutselig stanser bevegelsen av hodet. Væsken i buegangene vil imidlertid ikke kunne slutte å strømme momentant, noe som fører til bevegelse av stereociliene slik at det dannes et nervesignal.

Utriculus og sacculus

Cochlea og vestibulum i indre øre

Utriculus og sacculus er lokalisert mellom sneglehuset og de tre buegangene i det indre øret. På samme måte som i buegangene, finnes det også her enkelte forhøyninger bestående av epitelceller, hårceller og en omliggende gelémasse. Inne i gelémassen ligger det noen krystaller av kalsiumsalter (otolitter). Når væske strømmer gjennom utriculus og sacculus, vil gelémassen og dermed sansehårene bevege seg. I og med at gelémassen består av kalsiumsalter, vil den påvirkes sterkere av tyngdekraften slik at stereociliene beveges mer enn de ville gjort uten disse saltene.

Utriculus reagerer hovedsakelig på sidebøyning av hodet mens sacculus reagerer på fremoverbøyning og bakoverbøyning av hodet. Det er her først og fremst stillingen til hodet og ikke selve bevegelsen som registreres. I motsetning til buegangene har både utriculus og sacculus evnen til å reagere på lineær bevegelse av hodet.

Det er ikke bare likevektsapparatet som bidrar i kontroll av balansen. Også synsinformasjon og signaler fra muskler, ledd og fotsålen spiller en stor rolle.

Forrige side Neste side