Ryggsøylen

Ryggen består av virvelsøylen, mellomvirvelskiver, muskulatur og leddbånd, cerebrospinalvæsken og ryggmargen med nerver og hinner. I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om ryggsøylen og dens bestanddeler.

Ryggraden

Ryggsøylen kalles også virvelsøylen eller ryggraden og er bygd opp av 33-34 uregelmessige knokler, disse knoklene kaller vi ryggvirvler. Virvlene har forskjellig utseende ulike steder i ryggraden. Vi har 7 halsvirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 5 korsvirvler og 4-5 halevirvler. Korsvirvlene har vokst sammen til en felles knokkel, korsbeinet (sacrum), og halevirvlene har vokst sammen til halebeinet (os coccyx).

Virvlene holdes fra hverandre av mellomvirvelskiver. Nabovirvler danner baktil små ledd med hverandre (fasettledd). Hele ryggsøylen holdes fast sammen av sterke leddbånd som omhyller hele ryggsøylen.

Ryggmargen og nervene

Hver ryggvirvel, bortsett fra korsvirvlene og halevirvlene, har et hull som ryggmargen trenger igjennom. Fordi ryggvirvlene ligger oppå hverandre, dannes det dermed en lang kanal, virvelkanalen eller ryggmargskanalen. Ryggmargen strekker seg gjennom hele denne kanalen og er godt beskyttet av ryggvirvlene, hinner, cerebrospinalvæske og fettvev. Ryggmargen sørger for kontakt mellom hjernen og resten av kroppen. Ut og inn av ryggmargen går det både motoriske, sensoriske og autonome nervefibre.

De motoriske nervefibrene fører signaler fra hjernen og ryggmargen ut til muskulaturen slik at vi kan utføre viljestyrte bevegelser av for eksempel armer og bein.

Sensoriske nervefibre fører signaler inn til ryggmargen og hjernen og gjør at vi kan reagere på ytre stimuli som varme, kulde og smerte.

De autonome nervefibre deles inn i sympatiske, parasympatiske og enteriske. Felles for disse er at de styrer kroppsfunksjoner uavhengig av viljen. Nervene går for eksempel til hjertet, blodkar og mage-tarmsystemet.

Nervene fra ryggmargen går ut parvis, en til høyre og en til venstre. Dette medfører at vi har 8 par halsnerver (en ekstra mellom kraniet og første halsvirvel), 12 par brystnerver, 5 par lendenerver, 5 par korsbeinnerver og 1 par halebeinnerver.

Mellomvirvelskivene

Mellom ryggvirvlene ligger det mellomvirvelskiver. Disse fungerer som støtputer og består av ulike typer brusk som gjør virvelsøylen egnet til å tåle ulike belastninger. Ytterst mot hver over- og underliggende virvel ligger det et lag hyalin brusk. Mellom disse lagene er det en sterkere brusk som kalles fibrøs brusk. Denne gjør at virvelsøylen kan tåle høyt trykk og kompresjon. Midt inne i den fibrøse brusken ligger det en slags gelépute (nucleus pulposus). Ved stor belastning på virvelskiven kan den fibrøse brusken sprekke og nuclueus pulposus kan skli ut og trykke på nerver. Dette kalles et prolaps.

De vanligste sykdommene

De vanligste lidelsene i ryggen er lave ryggsmerter og nakkesmerter. Det kan være flere forklaringer på at slike plager oppstår både i form av små forskyvninger i leddene mellom virvlene, sammensynkning av mellomvirvelskiver og muskelstramninger.

Skader på mellomvirvelskiver kan føre til at det oppstår prolaps i ryggen. Innholdet i mellomvirvelskiven som da tyter ut, vil kunne trykke mot nerver som går ut av ryggen. Det oppstår isjias. Tilstanden er karakterisert ved sterke utstrålende smerter nedover i bena, og isjias kan noen ganger føre til lammelser.

Hos eldre mennesker oppstår ofte benskjørhet. Det fører blant annet til skjøre virvler i ryggen. Slike virvler kan trykkes sammen og forårsake brudd i ryggen, kompresjonsbrudd.

Enkelte barn og unge kan utvikle varige skjevheter i ryggen, skoliose.

Vil du vite mer?

• Ryggmuskulaturen
• Bekkenet
• Ledd