Sentralnervesystemet

Nervesystemet inneholder milliarder av nerveceller som gjennom et finurlig samspill styrer tanker, følelser, atferd, bevegelser og liknende. I tillegg mottar og behandler nervesystemet ulike typer sansestimuli. Dette kan være synsinntrykk, lyd, smak, lukt, berøring eller annet.

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Hjernen deles videre inn i storhjernen (cerebrum), lillehjernen (cerebellum), mellomhjernen (diencephalon) og hjernestammen.

Storhjernen (Cerebrum)

Hjernens hoveddel kalles for storhjernen eller cerebrum. Hos mennesket utgjør storhjernen en større del av kroppsvekten enn den gjør hos andre pattedyr. I tillegg har hjernens ytre lag (hjernebarken) en mye større overflate hos mennesker. Dette medfører at mennesker på en helt annen måte kan tenke, forstå, snakke, føle, lære og skape enn andre arter.

Storhjernen er atskilt i to hjernehalvdeler (hemisfærer) ved hjelp av en dyp fure (fissura longitudinalis cerebralis). De to hjernehalvdelene kommuniserer med hverandre hovedsakelig gjennom hjernebjelken (corpus callosum). Denne består av over to hundre millioner nervefibre som forbinder de ulike hjernehalvdelene med hverandre. Dette muliggjør et tett og effektivt samarbeid. De to ulike hjernehalvdelene har noe ulike funksjoner. Det hevdes at høyre hjernehalvdel i større grad styrer våre kreative evner, mens praktiske funksjoner, som for eksempel det å snakke, styres av venstre hjernehalvdel.

Hjernevevet består av både en grå og en hvit substans. Den grå substansen (hjernebarken) omgir den hvite substansen. Hjernebarkens mange folder gjør at hjernens overflateareal blir kraftig forstørret. Det er i hjernebarken nervecellenes cellekropper er lokalisert. Dette medfører at det er her all sanseinformasjon fra kroppen ender og blir behandlet. Dessuten er det nervecellene i hjernebarken som gir kommando til andre nerveceller slik at vi har mulighet til å utføre viljestyrte bevegelser. Også intellektuelle funksjoner som blant annet tanker og språk har sitt utspring i hjernebarken. Den hvite substansen i hjernen består derimot av en rekke nervefibre som danner forbindelser med hverandre. Disse er omringet av en fettmembran (myelin) som gir dem en hvit farge (derav navnet ”hvit substans”).

Hver hjernehalvdel er inndelt i fire lapper. Hver lapp, eller lobus som de også kalles, opptrer i par med et speilbilde av seg selv i motsatt hjernehalvdel.

• Frontallappen ("pannelappen") har ansvar for korttidshukommelsen, og sørger for at flere idéer kan vurderes opp mot hverandre samtidig. Deler av frontallappen er viktig for å styre frivillige bevegelser, mens en annen del er viktig for at tanker skal gjøres om til ord og tale.
• Parietallappen ("isselappen") er viktig i bearbeidelsen av sanseinntrykk og i forbindelse med lesing og matematiske oppgaver.
• Temporallappen ("tinninglappen") sørger for bearbeiding av hørselsinntrykk og musikk. Området under temporallappen er viktig for hukommelsen.
• Occipitallappen ("bakhodelappen") inneholder et synssenter som sørger for at synsinntrykk blir vurdert opp mot minner som er lagret i hjernen. Synsinntrykkene blir på den måten bearbeidet og vurdert.