Sentralnervesystemet

Ryggmargen (medulla spinalis)

Ryggmargen er en lang, lillefingertykk streng av nervevev som strekker seg fra syvende halsvirvel til andre lendevirvel. Den virker som et bindeledd mellom hjernen og de perifere nervene. Ryggmargen ligger plassert inne i virvelsøylen. Virvelsøylen har i likhet med de omkringliggende hjernehinnene og cerebrospinalvæsken en beskyttende funksjon på ryggmargen. Skjærer man et tverrsnitt av ryggmargen, vil man se et område med grå substans som er omringet av hvit substans. Den grå substansen har form omtrent som en sommerfugl og er en samling av cellekropper og dendritter. Den hvite substansen består derimot av nervefibrer (aksoner) omringet av en hvit lipidmembran (myelinskjede).

De bakre delene av ”sommerfuglens vinger” kalles dorsalhorn (bakhornet), og de fremre delene kalles ventralhorn (det fremre hornet). Mellom disse finnes det et sidehorn. Ulike typer nerver ”ender” (sensoriske) eller ”starter” (somatisk motoriske og autonome) i ulike områder av den grå substansen. Mens sensoriske nervefibre har nervecellekropper utenfor ryggmargen i et ganglion og ender med en nervefiber i bakhornet, har somatisk motoriske nervefibre og autonome nervefibre cellekropper i henholdsvis det fremre hornet og sidehornet. Spinalnervene strekker seg parvis ut fra ryggmargens høyre og venstre side. Nervene dannes ved at nervefibre fra bakhornet (bakre nerverot) forener seg med nervefibre fra det fremre hornet (fremre nerverot). Den bakre roten inneholder kun sensoriske nervefibre, mens den fremre roten inneholder både somatisk motoriske og autonome nervefibre. Den bakre og den fremre roten forener seg til en spinalnerve. Dette medfører at spinalnerven fra starten av består av alle nervefibertyper. Like etterpå deler imidlertid spinalnerven seg og de ulike nervefibrene blir atskilt. Vi har 31 par spinalnerver.