KvalitetssjekkDet store og det lille kretsløpet
I kroppen sirkulerer blodet gjennom to separate kretsløp. Disse kretsløpene kalles henholdsvis det store kretsløpet (systemkretsløpet) og det lille kretsløpet (lungekretsløpet). I det store kretsløpet pumper hjertet friskt, oksygenrikt blod ut i kroppen. Formålet er å forsyne alt vev i kroppen med næringsstoffer og oksygen, samt å frakte bort avfallsstoffer fra vevet. I det lille kretsløpet pumper hjertet oksygenfattig blod til lungene hvor det tilføres oksygen og skilles ut karbondioksid før det returnerer til hjertet og sendes ut i det store kretsløpet. Denne syklusen foregår uavbrutt.
Arterier, kapillærer og vener
Arteriene som frakter blod fra hjertet, har tykke, muskulære vegger som tåler blodtrykks-toppene som kommer hver gang hjertet pumper ut blod. Hovedarterien, aorta, har en indre diameter på ca. 30 mm. Den forgrener seg til mindre arterier som går over i tynne arterioler som til slutt ender i de mikroskopiske kapillærene. På grunn av sine tynne, porøse vegger er det mulig for kapillærene å utveksle næringsstoffer og oksygen mot avfallsstoffer. Utvekslingen skjer mellom blodet og vevet ute i kroppen. Gradvis former så kapillærene venuler som deretter smelter sammen til tynnveggede og fleksible vener. Venene returnerer det oksygenfattige blodet til hjertet.
Variasjon i sirkulasjonen
Blodet flyter ikke med konstant hastighet i alle deler av kroppen. Hastigheten varierer med behovet for blod til et gitt vevsområde på et bestemt tidspunkt. Når en person løper, blir leggmusklene tilført ekstra blod på bekostning av andre organer, som for eksempel bukorganene. Etter et måltid har fordøyelsesorganene imidlertid behov for økt tilførsel av blod i forbindelse med fordøyelsesprosessen. Dette tilsier at man ikke bør mosjonere like etter et måltid.
Når eksempelvis en person fryser, flyter det mindre blod i blodårene nær hudpartiene i et forsøk på å holde på kroppsvarmen. I de sentrale blodårene derimot, flyter det mer blod. Når en person er overopphetet, skjer det motsatte. Mer blod strømmer til huden forat kroppen skal kvitte seg med overflødig varme, blant annet gjennom svetting.
