Informasjon

Skjelettet

Skjelettet er kroppens reisverk. Det støtter bløtdeler, beskytter livsviktige organer, utgjør et viktig kalsiumreservoar, rommer den bloddannende beinmargen, og danner vektstenger som musklene virker på.

Hopp til innhold

Skjelettet

Skjelettet består av beinvev, bruskvev og bindevev. Selv om det i utgangspunktet kan virke som et rimelig dødt vev, er det faktisk fullt levende og består av flere ulike celletyper med rikelig substans av proteiner og salter mellom cellene. Beinvevet danner knoklene, alle beina i kroppen vår. Vi har i alt 206 knokler. Knoklene blir bundet sammen til et skjelett ved hjelp av bindevev og bruskvev.

Skjelettet har flere viktige funksjoner:

  • Virker som støtte for bløtdeler, f.eks muskulatur
  • Beskytter vitale organer som hjertet, lunger og hjernen
  • Utgjør kroppens viktigste kalsiumreservoar
  • Rommer den bloddannende beinmargen
  • Danner vektstenger som musklene kan virke på
  • Bestemmer i stor grad kroppens form

Beinvevets bestanddeler

Beinvevet består av celler og et stoff som ligger mellom cellene. Dette stoffet har en organisk og en uorganisk komponent. Den organiske delen består hovedsakelig av kollagen og andre proteiner. Den uorganiske delen består av kalsiumfosfat. Beinvevet inneholder fire typer celler: Osteocytter, osteoblaster, osteoklaster og osteoprogenitor celler.

Beinvevet inneholder fire typer celler:

  • Osteocytter
  • Osteoblaster
  • Osteoklaster
  • Osteoprogenitor celler

Osteocyttene er de cellene det er flest av. De er modne celler og ligger i såkalte lakuner (hulrom) i protein- og saltsubstansen. Cellene er med på å vedlikeholde beinvevet og er også involvert i reparasjon av ødelagt bein. Mellom lakunene går det tynne kanaler, canaliculi, hvor næringsstoffer kan vandre fra celle til celle. Beinvevet er ellers ugjennomtrengelig for næringsstoffer.

Osteoblastene er celler som er med på å bygge opp beinvev. De danner først proteiner og andre organiske komponenter som befinner seg mellom cellene. Kollagen utgjør hele 90% av denne substansen. Deretter tilsetter osteoblastene kalsiumfosfat som danner harde krystaller. Krystallene binder seg så til kollagenfibrene. Dermed blir det dannet et sterkt og fleksibelt bein. Kalsiumfosfatkrystallene står for beinets styrke. Det innebærer at beinet kan motstå høyt trykk. Hadde beinet kun bestått av kalsiumfosfat krystaller, ville det vært sterkt, men tålt lite bøyning og vært lite fleksibelt. I og med at bein også består av kollagenfibre, kan det også tåle bøyning og vridning til en viss grad. Sammensetningen av beinets substanser gjør det altså både sterkt, fleksibelt og i en nokså stor grad motstandsdyktig mot knusing.

Osteoklastene er celler som bryter ned beinvev. De sender ut syre og enzymer som ødelegger proteiner slik at substansen mellom cellene blir brutt ned.

Osteoprogenitorceller er morceller (stamceller) som deler seg, spesialiserer seg og blir til hver av de tre andre typene beinceller.