Informasjon

Skjelettet

Skjelettet er kroppens reisverk. Det støtter bløtdeler, beskytter livsviktige organer, utgjør et viktig kalsiumreservoar, rommer den bloddannende beinmargen, og danner vektstenger som musklene virker på.

Hopp til innhold

Skjelettet

Skjelettet består av beinvev, bruskvev og bindevev. Selv om det i utgangspunktet kan virke som et rimelig dødt vev, er det faktisk fullt levende og består av flere ulike celletyper med rikelig substans av proteiner og salter mellom cellene. Beinvevet danner knoklene, alle beina i kroppen vår. Vi har i alt 206 knokler. Knoklene blir bundet sammen til et skjelett ved hjelp av bindevev og bruskvev.

Skjelettet har flere viktige funksjoner:

  • Virker som støtte for bløtdeler, f.eks muskulatur
  • Beskytter vitale organer som hjertet, lunger og hjernen
  • Utgjør kroppens viktigste kalsiumreservoar
  • Rommer den bloddannende beinmargen
  • Danner vektstenger som musklene kan virke på
  • Bestemmer i stor grad kroppens form

Beinvevets bestanddeler

Beinvevet består av celler og et stoff som ligger mellom cellene. Dette stoffet har en organisk og en uorganisk komponent. Den organiske delen består hovedsakelig av kollagen og andre proteiner. Den uorganiske delen består av kalsiumfosfat. Beinvevet inneholder fire typer celler: Osteocytter, osteoblaster, osteoklaster og osteoprogenitor celler.

Beinvevet inneholder fire typer celler:

  • Osteocytter
  • Osteoblaster
  • Osteoklaster
  • Osteoprogenitor celler

Osteocyttene er de cellene det er flest av. De er modne celler og ligger i såkalte lakuner (hulrom) i protein- og saltsubstansen. Cellene er med på å vedlikeholde beinvevet og er også involvert i reparasjon av ødelagt bein. Mellom lakunene går det tynne kanaler, canaliculi, hvor næringsstoffer kan vandre fra celle til celle. Beinvevet er ellers ugjennomtrengelig for næringsstoffer.

Osteoblastene er celler som er med på å bygge opp beinvev. De danner først proteiner og andre organiske komponenter som befinner seg mellom cellene. Kollagen utgjør hele 90% av denne substansen. Deretter tilsetter osteoblastene kalsiumfosfat som danner harde krystaller. Krystallene binder seg så til kollagenfibrene. Dermed blir det dannet et sterkt og fleksibelt bein. Kalsiumfosfatkrystallene står for beinets styrke. Det innebærer at beinet kan motstå høyt trykk. Hadde beinet kun bestått av kalsiumfosfat krystaller, ville det vært sterkt, men tålt lite bøyning og vært lite fleksibelt. I og med at bein også består av kollagenfibre, kan det også tåle bøyning og vridning til en viss grad. Sammensetningen av beinets substanser gjør det altså både sterkt, fleksibelt og i en nokså stor grad motstandsdyktig mot knusing.

Osteoklastene er celler som bryter ned beinvev. De sender ut syre og enzymer som ødelegger proteiner slik at substansen mellom cellene blir brutt ned.

Osteoprogenitorceller er morceller (stamceller) som deler seg, spesialiserer seg og blir til hver av de tre andre typene beinceller.

Fornying av beinvev

I levende bein skjer det hele tiden en nedbrytning ved hjelp av osteoklastene og en oppbygging ved hjelp av osteoblastene. På denne måten skjer det en stadig fornying av beinvevet vårt. Dersom osteoklastene fjerner kalsium raskere enn osteoblastene tilsetter det, blir bein svakere. Skjer det motsatte blir beina sterkere og mer massive.

Knoklene

Knoklene i kroppen deles inn i fire kategorier:

Ulike beintyper

Rørknokler. Disse knoklene har et langt rørformet skaft (diafysen) og to bredere ender (epifysene). Skaftet består av et hulrom som er dekket av kompakt beinvev. Hos barn og unge består dette hulrommet av rød beinmarg som produserer blodceller. Hos voksne er beinmargen her blitt gul og deltar ikke i produksjonen av blodceller. Eksempler på rørknokler er beinene i låret, leggen, overarmen og underarmen.

Korte knokler. Disse knoklene kan likne på terninger, og vi finner dem for eksempel i hender og føtter.

Flate knokler. Knoklene er, som navnet sier, flate. Eksempler på disse knoklene er knokler i skalletaket, ribbeina, brystbeinet, hoftebeinet og skulderbladet.

Uregelmessige knokler. Disse knoklene finner vi i virvelsøylen og de knoklene i hodeskallen som ikke er flate knokler.

Vekst av rørknokler

Lårbeinet og leggbeinet

Lengdeveksten av rørknokler foregår i noe som kalles epifyseskiver. Disse er bruskskiver eller plater av brusk som befinner seg mellom epifysen og diafysen. Bruskcellene deler seg og gjør at knokkelen forlenges. Etter hvert dør bruskcellene nederst mot diafysen, og området fylles av vev bestående av mye osteoblaster. Disse står for dannelsen av nytt beinvev der det tidligere var brusk. Både bruskvevet og beinvevet vokser i starten med omtrent like stor hastighet, men etter en tid vokser beinvevet raskere enn bruskvevet og tar det til slutt igjen. Når beinvevet har vokst så mye at vi kun har en tynn stripe brusk igjen (epifyselinjen), har veksten stanset og videre lengdevekst er ikke mulig.

Produksjon av blodceller

Hvor blodcellene våre dannes, varierer med alderen. I fosterlivet skjer produksjonen hovedsakelig i leveren og milten, men mot slutten av fosterlivet skifter det over til beinmargen i rørknoklene. I barne- og ungdomsårene skjer det en gradvis erstatning av rød beinmarg i skaftet av rørknoklene, med gul beinmarg slik at rørknoklenes bidrag minker. Hos en voksen person er de viktigste blodcelleproduserende knoklene de flate knoklene (brystbeinet, ribbeina og bekkenet) og knoklene i virvelsøylen.

Vil du vite mer?