Informasjon

Smak

Hvorfor er smakssansen vår viktig, og hvordan fungerer den? Det kan du lære mer om i denne artikkelen.

Temaside om Korona

Smakssansen har alltid vært viktig for å kunne bedømme det vi spiser, slik at vi for eksempel unngår å spise giftige stoffer. Selve smaksopplevelsen er en sammensatt opplevelse der ikke bare smakscellene på tungen er viktige, men også lukten av mat, matens temperatur og konsistens. Matens lukt har ikke bare effekt på smaksopplevelsen når den er ”utenfor munnen”. Også når vi tygger maten frigjøres det stoffer som beveger seg fra svelget til den øvre nesehulen og påvirker sansecellene for lukt.

Smaksceller og smaksløker

Tungen er dekket av tusener av små nupper, papiller, som er synlige for det blotte øyet. I hver papille er det hundrevis av smaksløker ("taste buds"). Smaksløkene finnes hovedsakelig på tungen, men også enkelte steder i svelget og i munnhulen. Det er mellom 2000 og 5000 smaksløker i fremre og bakre del av tungen. En smaksløk består av 50 til 100 smaksceller. Til hver av smakscellene er det festet små sansehår (mikrovilli) hvor reseptorene for smak sitter. Sansehårene på smakscellene samles i en liten åpning i smaksløkene mot munnhulen slik at smaksstoffer lett kan komme i kontakt med dem.

Ulike smakskvaliteter

Mennesker har evnen til å skille mellom en mengde forskjellige smaker. Vi deler smakene inn i fem hovedgrupper:

  • Surt
  • Søtt
  • Salt
  • Bittert
  • Umami (en apetittsmak)

Den enkelte smakscelle reagerer best på én av de grunnleggende smakene, men den kan også ha noe følsomhet for de andre. Det samme er tilfelle for smaksløkene. Søte smaker kjennes best i smaksløkene på tungespissen, deretter salte, sure og bitre jo lenger bak man kommer. De salte og de sure smakene kjennes best på sidene av tungen. Søte og bitre smaker derimot, registreres best henholdsvis på tungespissen eller helt bakerst på tungen i et belte som går på tvers av tungen.

Hvordan oppstår smak

Når vi spiser, løses smaksstoffene opp i væsken i munnhulen. Smaksstoffene reagerer så kjemisk med reseptorene på smakscellene og dette fører til at det dannes elektriske impulser i smakscellene. De elektriske impulsene sendes i nervefibre til hjernestammen. Nervus intermedius (som er en del av ansiktsnerven, nervus facialis) leder nervesignaler fra smaksløkene på den fremre 2/3 av tungen, mens nervus glossopharyngeus leder fra den bakre 1/3 av tungen. I hjernestammen dannes det forbindelser med nye nervefibre. Noen går via hjernesenteret thalamus til hjernebarken, slik at vi kan oppfatte smakene, mens andre nevroner styrer spyttkjertler, utskillelse av magesyre og så videre. Smak kan, i likhet med lukt, ofte være sterkt forbundet med følelser. Årsaken til dette er at enkelte nervefibre ender i områder i hjernen som amygdala, som spiller en viktig rolle i forhold til hvordan vi opplever og uttrykker følelser.

Fra cirka 50-årsalderen vil smakssansen svekkes noe fordi det blir færre tungepapiller og smaksløker og mindre spyttproduksjon.

Ikke alle pattedyr har de samme smakssansene. Noen gnagere kan smake stivelse, som vi mennesker ikke kan. Katter kan ikke smake søtt, og en rekke rovdyr har mistet evnen til å smake opptil fire av de fem smakstypene.