Informasjon

Tynntarmen

Tynntarmen er bygd opp på en måte som gir den et enormt overflateareal. Det meste av den kjemiske nedbrytningen av næringsstoffene i maten skjer i tynntarmen.

Tynntarmen ligger mellom nedre del av magesekken (pylorus) og tykktarmen. Den deles inn i tre deler:

  • Tolvfingertarmen (duodenum) er den første delen
  • Jejunum er den midtre delen
  • Ileum er den siste delen

Tynntarmens funksjon

Nedbrytning av næringsstoffer:

I tynntarmen foregår det meste av den kjemiske nedbrytningen av næringsstoffene. Mens nedbrytingen av karbohydrater og proteiner starter i henholdsvis munnhulen og magesekken, foregår så å si all nedbrytningen av fett i tynntarmen. Nedbrytningen av næringsstoffene skjer i stor grad ved hjelp av bukspytt og galle som sendes inn i den øvre delen av tynntarmen (tolvfingertarmen). I tillegg finnes det enkelte enzymer i tarmveggen som bidrar i nedbrytningsprosessen.

Absorpsjon:

Absorpsjonen av næringsstoffene foregår hovedsakelig i tynntarmen, spesielt i duodenum og jejunum. Når maten ankommer den siste delen, ileum, er det ikke mange næringsstoffer igjen. Ileum er imidlertid viktig for absorpsjon av vitamin B12 og gallesalter. Funksjonen til tynntarmcellene er hovedsakelig absorpsjon av næringsstoffer. De inneholder imidlertid også enzymer på overflaten som er viktige i nedbrytningen av maten. Tynntarmen er bygd opp på en helt spesiell måte som fører til at overflatearealet blir veldig stort. Selv om tynntarmen riktignok utgjør den lengste delen av fordøyelseskanalen, skulle man ikke tro at overflaten hos en voksen person er på hele 200 m2! Dette muliggjør en enorm absorpsjonsevne. Det er flere årsaker til det store overflatearealet. For det første er tarmslimhinnen foldet. Skjærer man tynntarmen på tvers kan man tydelig se disse foldene. For det andre består den foldede slimhinnen av totteliknende strukturer. Disse kalles derfor tarmtotter og er under 1 millimeter høye. For det tredje er det festet små hårliknende strukturer(mikrovilli) til absorpsjonscellene.

Tynntarmens sammentrekninger og bevegelse av maten

For at maten skal kunne transporteres til tykktarmen, foregår det muskelsammentrekninger i tynntarmen som skyver innholdet nedover. Disse sammentrekningene er av to typer:

  • Segmenteringsbevegelser (eltebevegelser)
  • Peristaltiske bølger

Segmenteringsbevegelsene utgjør størsteparten av sammentrekningene (kontraksjonene) i tynntarmen. Disse er samtidige kontraksjoner av områder som ligger en bestemt avstand fra hverandre. Kontraksjonene foregår med jevne mellomrom. Segmenteringsbevegelsene fører til at tarminnholdet blandes godt (som å elte en deig). I tillegg spiller sammentrekningene en viktig rolle i forbindelse med absorpsjonen fordi tarminnhold som opprinnelig befinner seg i midten, da også vil komme i kontakt med de absorberende cellene i tarmveggen.

En peristaltisk bølge er en slags sammentrekningsbølge som fører til at tarmens innhold beveger seg nedover mot tykktarmen. Disse kontraksjonene foregår derfor hovedsakelig etter at det meste av næringsstoffene i maten er absorbert. Peristaltiske bølger utløses ikke før etter at segmenteringsbevegelsene er avsluttet. Segmenteringsbevegelsene bidrar imidlertid også til noe av forflytningen av tarminnholdet mot tykktarmen.