Informasjon

Urinveiene

Hva er urinveienes oppgave? Hvordan er urinveiene oppbygd, og hva skjer i kroppen når den produserer urin og vi må tisse?

Temaside om Korona

Urinorganene består av nyrene og urinveiene. Urinveiene deles inn i fire ulike deler:

  • To nyrebekkener (pelvis renalis)
  • To urinledere (ureter)
  • Urinblæren (vesica urinaria)
  • Urinrøret (uretra)

Urinveiens oppgave

Urinveienes oppgave er å transportere urinen som dannes i nyrene, ut av kroppen. Det finnes om lag én million små enheter (nefroner) i nyrene som produserer urin. Disse sender urinen over i samlerør som tømmer seg i nyrebekkenet i hver nyre.

Nyrebekkenene er plassert inne i nyrene. Urinlederne er en fortsettelse av nyrebekkenene. Disse er omtrent 25 centimeter lange rør som strekker seg langs bakre bukvegg ned mot urinblæren i bekkenet. Det munner altså ut to urinledere i urinblæren. Urinblæren fungerer som en midlertidig lagringsplass for urinen før den sendes gjennom urinrøret og ut av kroppen.

Urinveienes oppbygning

De ulike delene av urinveiene er stort sett bygd opp på samme måte. Veggene består av en slimhinne innerst og et muskellag som ligger utenpå. Slimhinnen i urinblæren er sterkt foldet når den inneholder lite urin. Når urinblæren derimot er fylt, strekkes foldene ut og urinblærens volum økes. Cellene i slimhinneoverflaten (epitelcellene) skifter dermed utseende fra en kubisk form til en mer avlang og flat form når urinblæren inneholder mye urin. Muskelcellene i veggen på urinblæren kan trekke seg sammen (kontrahere). Dette fører til at urinen presses nedover og ut urinrøret.

Vannlating

Urinen renner fra nyrebekkenet til ureter. I ureter foregår det sammentrekninger i den glatte muskulaturen. Sammentrekningene brer seg som en bølge nedover urinlederen og kalles peristaltiske bølger. Urinen presses på denne måten inn i urinblæren. Ureter munnen inn i urinblæren på skrå. Dette fører til at når trykket i urinblæren øker, vil den nedre delen av ureter klemmes sammen. Av den grunn vil en fylt blære ikke kunne presse urin tilbake i ureter igjen.

Urinblæren rommer omtrent 300-500 milliliter. Når blæren er fylt til omtrent 300 milliliter, begynner du å kjenne trang til å late vannet. Årsaken til at dette ikke skjer tidligere, er urinblærens oppbygging. Den indre overflaten i en tom urinblære er svært foldet og i tillegg er de glatte muskelcellene tøyelige. Sammen fører dette til at urinblæren kan fylles en god del før muskelspenningen øker vesentlig. Sanseceller i blæreveggen registrerer utvidelsen av blæren. Via nervefibre sendes det signaler til ryggmargen. Herfra foregår det en stimulering av parasympatiske nervefibre (ikke viljestyrte) som fører til at muskulaturen i blæren trekker seg sammen samt at en indre lukkemuskel like under blæren åpnes. Vannlating kan imidlertid hindres fordi vi har en ytre viljestyrt ringmuskel som befinner seg på overgangen mellom urinblæren og urinrøret. Hos små barn er vannlatingen en refleks, og de har ikke mulighet til å kontrollere den ytre ringmuskelen.