Informasjon

Allergi - en oversikt

Temaside om Korona

Inndeling

De fleste allergiske reaksjoner knyttes til antistoffet IgE. Allergier deles derfor ofte inn i IgE-medierte og ikke-IgE-medierte allergier.

IgE-mediert allergi

Tilstander som skyldes IgE-mediert allergi (type 1 hypersensitivitet) er for eksempel høysnue, insektstikk, medikamentreaksjoner, eksem, anafylaktisk sjokk og noen typer matallergi.

Når et allergen trenger inn i kroppen, kan det føres med lymfen til lymfeknuter. Her vil allergenet stimulere en T- lymfocytt, som aktiverer en B-celle slik at den produserer IgE antistoff. IgE antistoffet vandrer så med blodet til mastceller som befinner seg ute i vevet. IgE bindes til mastcellen.

Kroppens første møte med allergenet og produksjonen av IgE, utløser ingen allergisk reaksjon. Dette kalles sensibilisering. En ny eksponering for allergenet vil derimot gi en allergisk respons. Denne responsen kalles symptomfase. Årsaken til at noen får allergisk reaksjon og andre ikke, ligger i mengden IgE som dannes. Personer som utvikler allergi, aktiverer mange T-celler første gang de er i kontakt med allergenet. Dette medfører at et stort antall B-celler aktiveres. Følgelig dannes mange IgE antistoffer mot allergenet. Ikke-allergikere får ingen sterk T-celle-respons når de er i kontakt med allergenet. Dermed dannes lite IgE. Vi kjenner ikke årsaken til at noen får en større aktivering av T-celler enn andre.

Når personer med allergi eksponeres for allergenet for annen gang, vil det allerede være mange IgE antistoffer bundet til mastcellene i vevet. Allergenet (som er et antigen) bindes til antistoffet. For at det skal utløses en reaksjon, må det være mange IgE antistoffer bundet til mastcellene. Er det derimot kun et lite antall bundede IgE antistoffer, noe som vil være tilfelle hos ikke-allergikere, skjer det ingenting. Reaksjonen som utløses hos allergikere når allergenet bindes til antistoffene, er en ”mastcelledegranulering”. Dette innebærer at små ”korn” kalt granula inne i cellen, tømmes ut. Granula inneholder blant annet stoffene histamin og serotonin. Disse stoffene fører eksempelvis til økt sammentrekning av muskulaturen i luftveiene (slik at det blir vanskeligere å puste) og at gjennomtrengningsevnen fra kar og ut i vevet økes. Dermed kan for eksempel mer væske lekke ut og det kan oppstå ødem (væskeansamling i vevet) som fører til hevelse. Ved en allergisk reaksjon frigis det også en rekke andre stoffer. Dette kan blant annet resultere i økt slimutskillelse i luftveiene og allergisjokk (anafylaktisk sjokk).

Ikke-IgE-medierte allergier

Et eksempel på denne typen allergier er kontaktallergi. Første gang man er i kontakt med allergenet, for eksempel en klokke som inneholder nikkel, vil man ikke få noen reaksjon. Derimot vil det hos enkelte personer etter noen dager dannes hukommelses T-celler som ved en senere eksponering vil utløse en allergisk reaksjon med blant annet lokal betennelse. Det er ikke kjent hvorfor noen reagerer allergisk, mens andre ikke får en slik reaksjon.

Forrige side Neste side