Informasjon

Allergi

Når kroppen reagerer mot allergener, overreagerer immunsystemet med å lage antistoffer mot noe som i utgangspunktet er lite skadelig.

Inndeling

De fleste allergiske reaksjoner knyttes til antistoff av typen IgE. Allergier deles derfor ofte inn i IgE-medierte og ikke-IgE-medierte allergier.

IgE-mediert allergi

Tilstander som skyldes IgE-mediert allergi (straksallergi), er for eksempel høysnue, insektstikk, medikamentreaksjoner, eksem, anafylaktisk sjokk og noen typer matallergi.

Når et allergen trenger inn i kroppen, kan det føres med lymfen til lymfeknuter. Her vil allergenet stimulere lymfocytter til å produsere IgE antistoff. IgE antistoffet vandrer så med blodet til mastceller som befinner seg ute i vevet. IgE bindes til mastcellen.

Kroppens første møte med allergenet og produksjonen av IgE, utløser ingen synlig allergisk reaksjon, men det dannes antistoffer. Dette kalles sensibilisering. En ny eksponering for allergenet vil derimot gi en allergisk respons fordi antistoffene da aktiveres. Denne responsen kalles symptomfase.

Årsaken til at noen får allergisk reaksjon og andre ikke, ligger i mengden IgE som dannes. Personer som utvikler allergi, aktiverer mange lymfocytter første gang de er i kontakt med allergenet. Følgelig dannes mange IgE antistoffer mot allergenet. Ikke-allergikere får ingen sterk lymfocytt-respons når de er i kontakt med allergenet. Dermed dannes lite IgE.

Når allergikere eksponeres for allergenet for annen gang, vil det allerede være mange IgE antistoffer bundet til mastcellene i vevet. Allergenet (som er et antigen) bindes til antistoffet, og det utløser en reaksjon. Er det derimot få IgE antistoffer, noe som vil være tilfelle hos ikke-allergikere, skjer det ingenting.

Reaksjonen som utløses hos allergikere når allergenet bindes til antistoffene, er at mastcellene skiller ut en rekke kjemiske stoffer, deriblant histamin og serotonin. Disse stoffene fører eksempelvis til økt sammentrekning av muskulaturen i luftveiene (slik at det blir vanskeligere å puste) og at gjennomtrengningsevnen fra små blodkar og ut i vevet økes. Dermed kan for eksempel mer væske lekke ut og det kan oppstå ødem (væskeansamling i vevet) som fører til hevelse. Ved en allergisk reaksjon frigis det også en rekke andre stoffer. Dette kan blant annet resultere i økt slimutskillelse i luftveiene og allergisjokk (anafylaktisk sjokk).

Ikke-IgE-medierte allergier

Et eksempel på denne typen allergier er kontaktallergi. Første gang man er i kontakt med allergenet, for eksempel en klokke som inneholder nikkel, vil man ikke få noen reaksjon. Hos en allergisk disponert person vil det dannes lymfocytter som kjenner igjen allergenet (”hukommelsesceller”), slik at ved en senere eksponering vil det utløse en allergisk reaksjon med blant annet lokal betennelse. Det er ikke kjent hvorfor noen reagerer allergisk, mens andre ikke får en slik reaksjon.

Forrige side Neste side