Allergi

Allergibehandling

Det er viktig å ta kontakt med lege slik at en eventuell allergidiagnose kan bli bekreftet. Ofte er det unødvendig å foreta tilleggsundersøkelser, fordi legen kan bekrefte diagnosen på bakgrunn av opplysninger om hvordan tilstanden har artet seg. Andre ganger kan det derimot være nødvendig med tilleggsundersøkelser i form av blodprøver, hudtester, pustemålinger. Det kan også i noen tilfeller være hensiktsmessig å avdekke nøyaktig hvilket eller hvilke allergen en person reagerer på.

Når årsaken til allergien er påvist, eller man har en mistanke om hva allergenet kan være, er den viktigste behandlingen å unngå det aktuelle allergenet eller allergenene. Ofte kan det imidlertid være vanskelig å påvise hva personen reagerer på, eller det kan være vanskelig å unngå allergenene (for eksempel pollen eller dyrehår). Da kan det være aktuelt å ta i bruk medikamenter.

Grunnbehandlingen ved allergi er antihistaminer. Disse medikamentene forebygger allergiske reaksjoner. I tillegg kan lokale midler i form av kortisonholdige nesedråper/nesespray, øyedråper, inhalasjonspreparater og salver, brukes. Leukotrienreseptorantagonister brukes i behandlingen av astma og virker betennelsesdempende og bidrar til å utvide bronkiene.

Allergivaksinasjon kalles også allergenspesifikk immunterapi eller spesifikk immunoterapi med allergen, tidligere kalt hyposensibilisering. Vaksinene gis som injeksjoner eller som dråper eller tabletter. Immunterapi er aktuelt når man ikke når til målet med tradisjonell allergibehandling i form av redusert allergeneksponering og antiallergiske medikamenter, hos pasienter eldre enn 5 år. I Norge er det få som blir vaksinert mot allergi, og antallet varierer betydelig landsdelene imellom.