Informasjon

Allergi

Når kroppen reagerer mot allergener, overreagerer immunsystemet med å lage antistoffer mot noe som i utgangspunktet er lite skadelig.

Hva er allergi?

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor ulike stoffer. Det kan for eksempel være en reaksjon på enkelte matvarer, insektstikk, medikamenter, stoffer som kommer i kontakt med huden, noe vi puster inn.

Stoffer som kan fremkalle allergi, kalles for allergener. Et allergen er vanligvis et protein, men det kan også være kjemikalier som er bundet til proteiner. Når kroppen reagerer mot allergener, overreagerer immunsystemet med å lage antistoffer mot noe som i utgangspunktet er lite skadelig. Hos allergiske personer vil slike antistoffer kunne gå til angrep på harmløse stoffer (allergenene). Hos ikke-allergikere vil det derimot dannes lite antistoffer mot slike allergener. Dermed vil det ikke oppstå en allergisk reaksjon hos dem.

De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matallergi.

Hvem blir allergiske?

Årsaken til at noen reagerer på enkelte allergener, mens andre ikke får noen reaksjon, er uviss. Det er imidlertid kjent at både arv og miljø - for eksempel mengden eksponering for et allergen - spiller en viktig rolle i utviklingen av allergi.

Allergi er en svært utbredt tilstand. Et av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem. Enda flere har symptomer på høysnue. Undersøkelser viser at dersom en av foreldrene til et barn har allergi, er det omkring 50 prosent sjanse for at barnet utvikler allergi. Er imidlertid begge foreldrene allergiske, øker denne risikoen til ca 75 prosent. Hos 10-20 prosent av dem som har allergi, foreligger det derimot ingen allergi i familien. Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir ofte plagene mindre.

Allergisymptomer

Symptomene som oppstår ved allergi, avhenger både av type antistoff og hvor i kroppen reaksjonen mellom antistoff og allergen foregår. Ved matallergi vil symptomer kunne oppstå i tarmen. Allergenene kan også absorberes over i blodbanen og føre til utslett. Ved høysnue vil luftbåren pollen forårsake reaksjon i nesen og/eller i øynene. Ved astma vil støv eller pollen som er pustet inn, skape en reaksjon i lungene.

Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (blant annet histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene. Eksempler kan være økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne (høysnue), sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe (eksem).

Inndeling

De fleste allergiske reaksjoner knyttes til antistoff av typen immunglobulin E, IgE. Allergier deles derfor ofte inn i IgE-medierte og ikke-IgE-medierte allergier.

IgE-mediert allergi

Tilstander som skyldes IgE-mediert allergi (straksallergi), er for eksempel høysnue, insektstikk, medikamentreaksjoner, eksem, anafylaktisk sjokk og noen typer matallergi.

Når et allergen trenger inn i kroppen, kan det føres med lymfen til lymfeknuter. Her vil allergenet stimulere lymfocytter til å produsere IgE antistoff. IgE antistoffet vandrer så med blodet til mastceller som befinner seg ute i vevet. IgE bindes til mastcellen.

Kroppens første møte med allergenet og produksjonen av IgE, utløser ingen synlig allergisk reaksjon, men det dannes antistoffer. Dette kalles sensibilisering. En ny eksponering for allergenet vil derimot gi en allergisk respons fordi antistoffene da aktiveres. Denne responsen kalles symptomfase.

Årsaken til at noen får allergisk reaksjon og andre ikke, ligger i mengden IgE som dannes. Personer som utvikler allergi, aktiverer mange lymfocytter første gang de er i kontakt med allergenet. Følgelig dannes mange IgE antistoffer mot allergenet. Ikke-allergikere får ingen sterk lymfocytt-respons når de er i kontakt med allergenet. Dermed dannes lite IgE.

Når allergikere eksponeres for allergenet for annen gang, vil det allerede være mange IgE antistoffer bundet til mastcellene i vevet. Allergenet (som er et antigen) bindes til antistoffet, og det utløser en reaksjon. Er det derimot få IgE antistoffer, noe som vil være tilfelle hos ikke-allergikere, skjer det ingenting.

Reaksjonen som utløses hos allergikere når allergenet bindes til antistoffene, er at mastcellene skiller ut en rekke kjemiske stoffer, deriblant histamin og serotonin. Disse stoffene fører eksempelvis til økt sammentrekning av muskulaturen i luftveiene (slik at det blir vanskeligere å puste) og at gjennomtrengningsevnen fra små blodkar og ut i vevet økes. Dermed kan for eksempel mer væske lekke ut og det kan oppstå ødem (væskeansamling i vevet) som fører til hevelse. Ved en allergisk reaksjon frigis det også en rekke andre stoffer. Dette kan blant annet resultere i økt slimutskillelse i luftveiene og allergisjokk (anafylaktisk sjokk).

Ikke-IgE-medierte allergier

Et eksempel på denne typen allergier er kontaktallergi. Første gang man er i kontakt med allergenet, for eksempel en klokke som inneholder nikkel, vil man ikke få noen reaksjon. Hos en allergisk disponert person vil det dannes lymfocytter som kjenner igjen allergenet (”hukommelsesceller”), slik at ved en senere eksponering vil det utløse en allergisk reaksjon med blant annet lokal betennelse. Det er ikke kjent hvorfor noen reagerer allergisk, mens andre ikke får en slik reaksjon.

Ikke-IgE-mediert overfølsomhet for mat inkluderer et spektrum av forstyrrelser som i hovedsak rammer fordøyelseskanalen. Til forskjell fra IgE-mediert matallergi er symptomene ved ikke-IgE-mediert overfølsomhet for mat typisk forsinket fra timer til uker etter inntak av mat som vedkommende reagerer på.

Allergibehandling

Det er viktig å ta kontakt med lege slik at en eventuell allergidiagnose kan bli bekreftet. Ofte er det unødvendig å foreta tilleggsundersøkelser, fordi legen kan bekrefte diagnosen på bakgrunn av opplysninger om hvordan tilstanden har artet seg. Andre ganger kan det derimot være nødvendig med tilleggsundersøkelser i form av blodprøver, hudtester, pustemålinger. Det kan også i noen tilfeller være hensiktsmessig å avdekke nøyaktig hvilket eller hvilke allergen en person reagerer på.

Når årsaken til allergien er påvist, eller man har en mistanke om hva allergenet kan være, er den viktigste behandlingen å unngå det aktuelle allergenet eller allergenene. Ofte kan det imidlertid være vanskelig å påvise hva personen reagerer på, eller det kan være vanskelig å unngå allergenene (for eksempel pollen eller dyrehår). Da kan det være aktuelt å ta i bruk medikamenter.

Grunnbehandlingen ved allergi er antihistaminer. Disse medikamentene forebygger allergiske reaksjoner. I tillegg kan lokale midler i form av kortisonholdige nesedråper/nesespray, øyedråper, inhalasjonspreparater og salver, brukes.

Vil du vite mer?