Informasjon

Åreforkalkning, aterosklerose

Aterosklerose er avleiringer av kolesterol på innsiden av arteriene. Aterosklerosen øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold og øker med alderen.

Temaside om Korona

Aterosklerose

Arterier

Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Når du er ung og frisk, har arteriene en glatt innside, og de er elastiske nok til å tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner, slik at blodet passerer fritt gjennom blodåren.

Aterom og plakk

Aterosklerose - lengdesnitt 1
Aterosklerose, utvikling

Noen ganger oppstår fettavleiringer på innsiden av arteriene. Disse avleiringene starter ofte på steder der arterien deler seg, eller der innsiden av karveggen (endotelet) er noe skadet. En slik fettavleiring betegnes et aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i veggen på blodåren. Kroppen forsøker å reparere denne skaden, det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere og innvendig blir blodåren smalere. Ettersom mer kolesterol avleires, blir blodstrømmen inne i karet stadig dårligere. Dette betegnes i medisinsk terminologi for aterosklerose og er blant annet årsaken til koronar hjertesykdom.

Risiko for aterosklerose

Aterosklerose

Aterosklerose er vanlig hos mennesker i de fleste vestlige land, selv om forekomsten varierer. Generelt kan man si at forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten, samt om du er arvelig disponert for høyt kolesterol. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold. Har du forhøyet kolesterol, øker risikoen for aterosklerose. Andre risikofaktorer er det å være mann, kvinne etter overgangsalderen, røyker, ha diabetes eller høyt blodtrykk. Alvorlighetsgraden av aterosklerose øker med alderen.

Hvilke symptomer?

Aterosklerose

Du merker nesten aldri symptomer på aterosklerose før det foreligger betydelig skade på arteriene. Når symptomene dukker opp, er det fordi visse deler av kroppen får for lite blod. Symptomene avhenger derfor av hvilke organer som lider under dårlig blodforsyning. Du kan merke kramper i bena når du går, du kan få hjerneslag, nyresvikt, angina eller hjerteinfarkt.

Hva risikerer du?

Nedsatt blodforsyning

De skadelige virkningene av aterosklerose merkes som regel ikke før etter lang tid. De fleste deler av kroppen mottar blod fra flere små arterier. Selv om hovedarterien til et organ er betydelig skadet av aterosklerose, kan dette kamufleres fordi de mindre arteriene kan øke blodgjennomstrømmingen og på den måten overta oppgaven med å tilføre blod. Også i de tilfeller der det er bare en arterie som sørger for blodtilførselen, kan blodåren forsnevres betydelig uten at det merkes.

Stopp i blodforsyning

Således kan utviklingen av aterosklerose gå upåaktet hen i mange år. Men aterosklerosen kan også forårsake andre problemer. Det hender at den glatte overflaten til plakket sprekker slik at fettinnholdet i plakket kommer i kontakt med blod. Dette kan forårsake plutselig og total blokkering av arterien med stans i blodforsyningen. Det dannes en blodpropp eller trombe. Om dette skjer i en koronararterie, som forsyner hjertemuskelen med blod, har du koronar hjertesykdom og kan utvikle hjerteinfarkt. Skjer det i en hjernearterie, kan du få hjerneslag. Andre mulige komplikasjoner er koldbrann i en fot eller arm eller nyreskade.

Hva kan gjøres?

Vent ikke til symptomene utvikler seg med å gjøre noe med aterosklerosen. Som forklart, på det tidspunktet symptomer opptrer, har sykdommen kommet langt. Det er derfor viktig å sette i verk tiltak tidlig, før symptomene kommer. Egenbehandling kan forebygge eller forsinke aterosklerose.

Egenbehandling kan hjelpe

Forskning tyder på at fettavleiringen i arteriene kan gå tilbake med sunt kosthold, mosjon og eventuelt kolesterolsenkende medikamenter. Har det derimot utviklet seg plakk eller store, harde masser med kolesterol, kan ikke det endres. Intens behandling av aterosklerose kan redusere risikoen både for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dessverre er det ofte vanskelig for folk å skjønne dette så lenge de ikke har symptomer. Det er også vanskelig å påvise tidlige aterosklerose-forandringer. Derfor gjelder tiltakene for oss alle. Enhver av oss vil ha nytte av et sunt kosthold og regelmessig mosjon.

Arvelig belastet?

Har du nære slektninger med hjerte eller sirkulasjonssykdom, hvis du vet at nære slektninger har forhøyet kolesterol, eventuelt at du selv har høyt blodtrykk eller diabetes - bør du søke råd hos lege. Legen vil da kontrollere ditt kolesterol og måle blodtrykket. Finner legen forhøyede verdier, kan det komme på tale med behandling.

Angioplastikk

Angioplastikk og stenting
Angioplastikk

Kritisk aterosklerose kan i våre dager behandles ved utblokking av trange partier, for eksempel i hjertets koronararterier, i pulsårer i bena, i trange halspulsårer. Slik behandling kalles også angioplastikk. Vanligvis avsluttes en slik prosedyre med at det settes inn en stent, en slags armering, som skal forhindre at det trange partier raskt klapper sammen igjen.