Informasjon

Aterosklerose

Aterosklerose er vanlig hos mennesker i de fleste vestlige land. Generelt kan man si at forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten.

Hopp til innhold

Hva er aterosklerose?

Arterier

Arterier er blodårer som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen. Velfungerende arterier har en glatt innside og består av en vegg oppbygd av glatte muskelceller og elastiske fibre. I de største arteriene, som i aorta (hovedpulsåren) og arteria pulmonalis (lungepulsåren), består mesteparten av veggen av elastiske fibre. Disse fibrene bidrar til at arteriene kan tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner. I mindre arterier, arteriolene, består veggen hovedsakelig av glatte muskelceller. Disse medfører at arteriolene er spesielt egnet til å regulere blodmengden til ulike organer ved henholdsvis å trekke seg sammen eller å utvide seg.

Utvikling av aterosklerose

Utvikling av aterosklerose

I arteriene kan det oppstå fettavleiringer. Disse avleiringene starter ofte på steder der arterien deler seg eller der karveggen er noe skadet. En slik fettavleiring betegnes et aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i blodkarveggen. Kroppen forsøker imidlertid å reparere denne skaden. Dermed dannes det arrvev som fører til at blodkarveggen blir tykkere og stivere samt at blodkarets lumen (hulrom) blir smalere. Når ytterligere mengder kolesterol avleires, blir blodkarveggen tykkere og blodstrømmen inne i blodkaret reduseres enda mer. Dette betegnes i medisinsk terminologi for aterosklerose (åreforkalkning).

Aterosklerotiske sykdommer

Aterosklerose kan oppstå i alle kroppens arterier, men avleiringene forekommer hyppigst i

  • Hjertets arterier, koronararteriene. En forsnevring i disse kan føre til sykdommen angina pectoris eller til hjerteinfarkt.
  • Arteriene i hjernen hvor aterosklerose kan føre til hjerneslag.
  • Aorta. Aterosklerosen kan for eksempel føre til svake arterievegger med en utvidelse (aneurisme) eller overrivning (ruptur). Sistnevnte tilfelle er livstruende fordi det skaper en stor blødning.
  • Arteriene i underekstremitetene (beina). En redusert blodtilførsel til arteriene i beina kan føre til smerte ved for eksempel gange fordi vevet ikke får nok oksygen og næringsstoffer. Sykdommen kalles claudicatio intermittens eller ”røykebein”. Dersom denne tilstanden videreutvikles slik at blodårene blir så tette at blod ikke kommer fram til vevet, vil vevet dø. Da har personen fått sykdommen koldbrann eller gangren.

Risiko for aterosklerose

Aterosklerose er vanlig hos mennesker i de fleste vestlige land, selv om forekomsten varierer. Generelt kan man si at forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose henger sammen med blodets kolesterolinnhold. Har man forhøyet kolesterol, øker risikoen for aterosklerose. Andre grupper som har økt risiko, er:

  • kjønn, menn er mer utsatt enn kvinner,
  • kvinner etter overgangsalderen,
  • røyking,
  • å ha sukkersyke
  • å ha høyt blodtrykk.

Alvorlighetsgraden av aterosklerose øker med alderen.

Symptomer

Man merker nesten aldri symptomer på aterosklerose før det foreligger betydelig skade på arteriene. Når symptomene dukker opp, er det fordi visse deler av kroppen får for lite blod. Symptomene avhenger derfor av hvilke organer som lider under dårlig blodforsyning.

  • Kramper i bena når man går
  • Hjerneslag
  • Nyresvikt
  • Smerter i brystet ved fysiske anstrengelser (angina)
  • Hjerteinfarkt

Utfall av aterosklerose

Aterosklerose kan blant annet føre til nedsatt blodforsyning eller stans i blodforsyning.

Nedsatt blodforsyning

De skadelige virkningene av aterosklerose merkes som regel ikke før etter lang tid. De fleste deler av kroppen mottar blod fra flere små arterier. Selv om hovedarterien til et organ er betydelig skadet av aterosklerose, kan dette kamufleres fordi de mindre arteriene kan øke blodgjennomstrømmingen og på den måten overta oppgaven med å tilføre blod. Også i de tilfeller der kun én arterie sørger for blodtilførselen, kan blodåren forsnevres betydelig uten at det merkes.

Stans i blodforsyning

Utviklingen av aterosklerose kan gå upåaktet hen i mange år. Men aterosklerosen kan også forårsake andre problemer. Det hender at den glatte overflaten til plakket sprekker slik at fettinnholdet i plakket kommer i kontakt med blod. Dette kan forårsake plutselig og total blokkering av arterien med stans i blodforsyningen. Det dannes en blodpropp, en trombe. Om dette skjer i en koronararterie, som forsyner hjertemuskelen med blod, foreligger koronar hjertesykdom. Skjer det i en hjernearterie, kan det oppstå hjerneslag. Andre mulige komplikasjoner er koldbrann i en fot eller arm eller nyreskade.

Forebyggende tiltak

Det er viktig å sette i verk tiltak tidlig, før symptomene kommer. Egenbehandling kan forebygge eller forsinke aterosklerose.

Egenbehandling kan hjelpe

Forskning tyder på at fettavleiringene i arteriene kan gå tilbake med sunt kosthold, mosjon og eventuelt kolesterolsenkende medikamenter. Har det derimot utviklet seg plakk kan ikke det endres. Intens behandling av aterosklerose kan redusere risikoen både for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dessverre er det ofte vanskelig for folk å skjønne dette så lenge de ikke har symptomer. Det er også vanskelig å påvise tidlige ateroskleroseforandringer. Derfor gjelder tiltakene for alle. Enhver vil ha nytte av et sunt kosthold og regelmessig mosjon for å forebygge hjerte- og karsykdom.

Arvelig belastet?

En som har nære slektninger med hjerte eller sirkulasjonssykdom, eller vet at nære slektninger har forhøyet kolesterol, eventuelt selv har høyt blodtrykk eller sukkersyke - bør søke råd hos lege. Legen vil da kontrollere kolesterol og måle blodtrykket. Finner legen forhøyede verdier, vil legen først gi livsstilsråd, senere kan det komme på tale med medikamentell behandling.

Vil du vite mer?