Genetiske sykdommer

Gener og genetiske endringer

En genetisk endring oppstår når en mutasjon, en skadelig endring av et gen, påvirker genene dine eller når du har feil mengde genetisk materiale. Genene består av DNA (deoxyribonucleic acid) som inneholder instrukser for hvordan cellene skal fungere og de karakteristika som gjør dem unike. En genetisk tilstand er en sykdom som skyldes endringer i en persons DNA.

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Det inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere, for eksempel øyefargen din eller blodtypen din. Disse oppskriftene videreføres, arves, fra en generasjon til den neste. Alt DNA må kopiere seg selv når nye celler dannes ved celledeling. De nye cellene har helt likt DNA, men ikke alle oppskriftene kommer til uttrykk i hver celle. Selve DNA-kopieringen kalles DNA-replikasjon.

DNA'et vårt inneholder koden for å lage proteiner, molekylene som utfører de fleste funksjonene i kroppen vår. De flytter molekyler fra ett sted til et annet, bygger strukturer, bryter ned giftstoffer og utfører mange andre vedlikeholdsjobber. Når en del av vårt DNA endres på en eller annen måte, påvirkes proteinet det koder for også, og det kan ikke lenger utføre sin normale funksjon.

DNA er en lang, dobbelttråd hvor genene ligger etter hverandre på rekke. Denne dobbelttråden består i hovedsak av en ryggrad av sukkerfosfat og basene cytosin, guanin, adenin og tymin. Et gen utgjør en bestemt rekkefølge av disse basene. DNA-trådene er pakket tett sammen i kromosomer. Et normalt menneske har 46 kromosomer. 

Menneskets genom er betegnelsen som brukes om det samlede settet av genetiske instruksjoner som finnes i cellekjernen i de fleste av kroppens celler. Det betyr at hvert genom inneholder all den informasjonen som behøves for å skape et menneske og gjøre at det vokser og utvikler seg. Menneskets genom består av cirka 3.000.000.000 basepar og er pakket inn i 23 par med kromosomer. Genomet er som en oppskriftsbok, men oppskriftene kan endres. Når det skjer, oppstår en genmutasjon.

Halvparten av genene dine mottar du fra din mor og andre halvparten fra din far. De to kromosomene i hvert par inneholder de samme genene, men de kan ha forskjellige versjoner av disse genene siden vi arver ett kromosom i hvert par fra vår mor og det andre fra vår far. Kjønnscellene - eggcellen og sædcellen - mottar tilfeldig ett kromosom fra hvert av de 23 settene i stedet for begge, slik at et befruktet egg vil inneholde de 23 parene som trengs for å utvikle et menneske.

En genmutasjon kan arves fra din ene forelder eller fra begge. Noen ganger endres gener i DNA'et, noe som kan øke risikoen for at det oppstår en genetisk endring. Noen av disse forårsaker symptomer allerede ved fødselen, andre kommer først med tiden.

Mutasjonene kan skyldes en feil under kopieringen av DNA ved celledeling (DNA-replikasjonen) eller på grunn av miljøfaktorer, som sigarettrøyk og eksponering for stråling, som forårsaker endringer i DNA rekkefølgen av aminosyrer i det langtrådete DNA-molekylet.

Ulike typer genetiske endringer

Det skilles mellom tre hovedtyper genetiske endringer:

Kromosomale: Tilstander som skyldes endringer i antallet eller strukturen til kromosomene. For eksempel Downs syndrom som har et ekstra kromosom 21, trisomi 21.

Komplekse (multifaktorielle): Disse lidelsene stammer fra en kombinasjon av genmutasjoner og andre faktorer. De inkluderer kjemisk eksponering, kosthold, visse medisiner og bruk av tobakk eller alkohol.

Enkelt-gen (monogen): Denne gruppen av tilstander oppstår fra en enkelt genmutasjon og medfører forutsigbare arvemønster. Det kan være dominante, recessive eller X-bundne endringer. En dominant sykdom oppstår når et individ har en endret kopi av et bestemt gen, mens kopien er frisk. Det er tilfelle ved Huntingtons sykdom. En recessiv sykdom forekommer bare når et individ har to endrede versjoner av det samme genet, som ved cystisk fibrose. X-bundne tilstander er enkeltgenforstyrrelser som gjenspeiler tilstedeværelsen av et endret gen på X-kromosomet. X-koblede lidelser er mer vanlig hos menn fordi de bare har ett X-kromosom. Som en konsekvens trenger menn bare én kopi av det endrede genet for at symptomer skal oppstå. Er eksempel på en slik arvelig tilstand er muskeldystrofi.

Eksempler på vanlige genetiske sykdommer

Kromosomale sykdommer

• Downs syndrom
• Klinefelters syndrom
• Turners syndrom
• Fragilt X-syndrom
• Trisomi 13
• Trisomi 18
• Trippel X-syndrom

Multifaktorielle sykdommer

Ikke alle tilfeller av nedenstående sykdommer skyldes genetisk disposisjon.

• Leddgikt
• Autismespekterforstyrrelser
• Spina bifida
• Migrene
• Alzheimer
• Koronar arteriesykdom
• Diabetes
• Kreftsykdom

Monogene sykdommer

• Cystisk fibrose
• Sigdcelleanemi
• Nevrofibromatose type 1
• Duchennes muskeldystrofi
• Familiær hyperkolesterolemi
• Medfødt døvhet
• Hemokromatose
• Tay-Sachs sykdom

Sjeldne genetiske sykdommer

Det er beregnet at det forekommer om lag 7000 genetiske sykdommer. Mange av disse er svært sjeldne. Du finner omtale av mange av disse hos Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Senter for sjeldne sykdommer ved Oslo Universitetssykehus.

Hvordan oppstår genetiske endringer?

I utforskingen av det menneskelige genomet har vi lært at nesten alle sykdommer har en genetisk komponent. Noen sykdommer er forårsaket av mutasjoner som er arvet fra foreldrene og er tilstede i et individ ved fødselen, som sigdcellesykdom. Andre sykdommer er forårsaket av ervervede mutasjoner i et gen eller en gruppe gener som oppstår i løpet av en persons liv. Slike mutasjoner er ikke arvet fra en forelder, men forekommer enten tilfeldig eller på grunn av en miljøeksponering, som sigarettrøyk. Disse inkluderer mange kreftformer.

Hvordan påvirker genene helse og sykdom?

Endringer i gener kan hindre genet i å gjøre jobben sin slik det normalt ville gjort. Noen forskjeller i DNA kan føre til feil i proteinene som gjør at de ikke kan utføre sine funksjoner. Genetiske variasjoner kan også påvirke hvordan folk reagerer på visse medisiner eller en persons sannsynlighet for å utvikle en sykdom. Fordi foreldre overfører genene sine til barna, har noen sykdommer en tendens til å gruppere seg i familier, i likhet med andre arvelige egenskaper. I de fleste tilfeller er flere gener involvert. 

Noen variasjoner mellom individer skyldes epigenetiske forskjeller. Dette er endringer i genfunksjonen, hvorav noen kan arves, men som ikke er et resultat av endringer i DNA-sekvensen.

Hvilke symptomer og tegn kan genetiske sykdommer gi?

Symptomer og tegn varierer avhengig av hvilken type genetisk endring som foreligger, hvilke organer som er påvirket og hvor alvorlig endringene er. Eksempler på konsekvenser av genetiske tilstander er:

• Utviklingsforstyrrelser
• Dårlig vekst og kortvoksthet
• Kognitiv svikt
• Atferdsforstyrrelser
• Bevegelsesforstyrrelser
• Nevrologiske forstyrrelser
• Pustevansker
• Fordøyelsesproblemer
• Forandringer i lemmene eller i ansiktet
• Syns- og hørselstap

Hvordan diagnostiseres genetiske sykdommer?

En lege kan mistenke en genetisk tilstand ut fra en persons fysiske karakteristika og familiehistorie, eller basert på resultatene av en screeningtest. I mange tilfeller kan diagnosen stilles ut fra fysiske karakteristika, som ved Downs syndrom og Turners syndrom, eller ved nevrologisk undersøkelse, øyeundersøkelse eller bildediagnostikk som CT og MR. Fordi genetiske tilstander ofte forekommer i familier, kan informasjon om helsen til familiemedlemmer være et avgjørende verktøy for å diagnostisere disse lidelsene.

Molekylære, kromosomale og biokjemiske tester brukes til å diagnostisere genetiske lidelser. Andre laboratorietester som måler nivåene av visse stoffer i blod og urin kan også bidra til å foreslå en diagnose. Genetisk testing er tilgjengelig for mange genetiske tilstander. Noen tilstander har imidlertid ikke en genetisk test fordi den genetiske årsaken til tilstanden er ukjent eller en test er ennå ikke utviklet.

En diagnose av en genetisk sykdom kan stilles når som helst i løpet av livet, fra før fødsel til alderdom, avhengig av når funksjonene til tilstanden vises og tilgjengeligheten av testing. Noen ganger kan det å ha en genetisk diagnose gi veiledning om behandling, men den kan også antyde om andre familiemedlemmer kan være påvirket av eller i risiko for å utvikle en spesifikk lidelse. Selv når ingen behandling er tilgjengelig for en bestemt tilstand, kan det å ha en diagnose hjelpe folk å vite hva de kan forvente.

Hvilken behandling kan gis ved genetiske sykdommer?

De fleste genetiske sykdommer har ikke en kur. Noen har behandlinger som kan bremse sykdomsprogresjonen eller redusere deres innvirkning på livet. En eventuell behandling avhenger av typen og alvorlighetsgraden av sykdommen. Ved noen genetiske sykdommer kan medisinsk overvåking fange opp komplikasjoner tidlig og mulig tiltak kan settes i verk.

Det er ofte lite vi kan gjøre for å forhindre en genetisk sykdom, men genetisk rådgiving kan gi informasjon om risiko og sjansen for å overføre tilstanden til dine barn.

Personer med genetisk sykdom har ofte hyppige medisinske behov og trenger oppfølging fra helsepersonell med inngående kjennskap til tilstanden. I mange tilfeller finnes også interessegrupper og pasientforeninger som kan gi støtte og mulighet for å utveksle erfaringer