KvalitetssjekkFra fødselen av bombarderes vi av mikroorganismer. De første leveårene er preget av hyppige, men heldigvis lite farlige infeksjoner. For hver gjennomgått infeksjon styrkes vårt immunapparat ved at det dannes antistoffer som beskytter oss mot fremtidige angrep av den aktuelle mikroben. Vi sier at vi har blitt immune mot denne mikroben eller sykdommen.
Vaksinasjon
Kroppens måte å opparbeide seg immunitet på, utnytter vi ved vaksinasjoner. Døde eller svekkede virus, eventuelt deler av et virus, sprøytes inn i kroppen eller svelges ned og utløser en immunreaksjon med dannelse av antistoffer. Dermed er vi beskyttet mot angrep fra et aktivt virus. For å sikre immunitet i mange år, blir gjerne vaksinasjonen gjentatt to eller flere ganger. Det øker mengden av disse antistoffene i kroppen.
Enkelte virus er det vanskelig å vaksinere mot. Influensavirus er et slikt eksempel. Det har den egenskapen at det forandrer seg over tid - det muterer. Selv om du har hatt influensa, vil du kunne få influensa på nytt fordi dine antistoffer hjelper ikke mot den nye varianten av viruset. Det samme gjelder vaksinene. Tidligere vaksiner hjelper ikke mot de kommende influensaepidemiene. Hvert år lages det ny influensavaksine mot det viruset Verdens Helseorganisasjon tror kommer til å være skyld i den kommende vinterens influensaangrep.
Det nyfødte barnet
Et nyfødt barn er utrustet med antistoffer fra moren. Disse antistoffene beskytter spedbarnet på samme måte som det beskytter moren. Imidlertid avtar mengden av morens antistoffer i blodet til barnet, og fra ca. 6 måneders alder må barnet ”klare seg på egen hånd” og bygge opp sine egne antistoffer.
Amming virker også inn på immunforsvaret, bl.a. er det i melken antistoffer fra mor som beskytter barnet mot infeksjoner. Dessuten kan amming påvirke utvikling og modning av barnets eget immunapparat og ha andre positive langtidseffekter for helsen.
Hvordan kan vi selv påvirke vårt immunforsvar?
Først og fremst gjennom å følge vaksinasjonsprogrammet. Norske helsemyndigheter foreslår jevnlige vaksinasjoner i barne- og ungdomstiden. Det er viktig for deg og det er viktig for oss alle, at flest mulig blir vaksinerte. Jo flere som vaksineres, jo færre infeksjonsepidemier oppstår og smitterisikoen blir mindre. Risikoen for komplikasjoner knyttet til vaksinasjoner er meget liten og bør ikke avholde noen fra å bli vaksinert. Komplikasjonene knyttet til de sykdommene vi vaksinerer mot, er langt, langt høyere.
Sunt kosthold, rikelig med fysisk aktivitet, god personlig hygiene gjennom regelmessig kroppsvask og håndvask er alle faktorer som bidrar til et godt immunforsvar.
Svikt i immunforsvaret
Mange kroniske sykdommer svekker immunsystemet. Det samme gjelder bruk av medisiner som hemmer immunreaksjonene. Også eldre mennesker har et svekket immunforsvar som øker risikoen for alvorlige infeksjoner.
Hiv-infeksjon er en kronisk infeksjon med humant immunsvikt-virus (hiv). Viruset binder seg til T-lymfocytter i kroppen og blander seg med cellenes gener. Når cellene senere blir aktivert, kan det produseres store mengder nytt virus. Etter hvert som infeksjonen skrider frem, ødelegges T-celler. Mange andre celler i immunforsvaret er avhengig av disse T-cellene, og synkende antall T-celler vil derfor gi en mer generell immunsvikt. Andre involverte celler i immunsystemet kan også angripes.
