Infeksjoner

Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene.

Infeksjoner har generelle virkninger på kroppen (systemiske effekter) foruten de lokale virkningene på det syke organet, f.eks. lungene ved lungebetennelse.

Mange av organismene som er ansvarlige for generelle infeksjoner, er smittsomme, det vil si de kan spre seg fra person til person.

Virus

Virus og bakterier er de dominerende årsakene til infeksjoner. For å kunne se et virus, trenger vi vanligvis et elektronmikroskop. Størrelsen varierer fra ca 20 til ca 300 nanometer (nm), som er det samme som 20 til 300 milliondels millimeter. Uttrykt på en annen måte, vi kan få plass til millioner av virus på et knappenålshode. Viruset er således veldig lite i forhold til den levende cellen, så derfor er ikke informasjonen viruset bærer med seg nok til at det kan formere seg, lage kopier av seg selv.

Virus forårsaker skade ved at de overtar kontrollen av celler i kroppen og bruker cellens bestanddeler til å formere seg og lage tusenvis av nye virus. Cellene blir en virusfabrikk. Under denne prosessen blir cellene ødelagt og nye celler blir invadert.

Bare noen få virusinfeksjoner kan behandles med antivirale medikamenter, de fleste kan vi ikke behandle med medikamenter. Antibiotika (eks. penicillin) hjelper ikke mot virus.

Bakterier

Bakterier kan vi finne overalt, både i og på kroppen. De er vesentlig større enn virus og kan leve og trives nesten hvor som helst, mens virus kun kan formere seg ved å invadere levende celler. Likevel, bakterier er små, de har en bredde som varierer fra 0,25 til 2 μm (1 μm = 0,001 mm). Hvis du klarte å legge bakteriene etter hverandre, ville du få plass til mellom 500 og 4 000 av dem på én millimeter.

Problemer oppstår når harmløse bakterier i kroppen formerer seg i store antall og forårsaker infeksjoner, eller når skadelige ("patogene") bakterier trenger inn i kroppen, f.eks. gjennom et kutt i huden eller via mat vi spiser. Bakterier forårsaker sykdom gjennom å produsere giftstoffer, toksiner, som ødelegger celler. De fleste bakterier kan kontrolleres ved bruk av antibiotika. Bakterieinfeksjoner er mindre vanlige i dag enn før, og de er også som regel mindre farlige, fordi vi har virksomme medisiner. Men menneskets overtak på bakteriene er truet, stadig flere bakterier utvikler antibiotikaresistens - de kan overleve - behandling med antibiotika.

Smittespredning

Mikroorganismene som trenger inn i kroppen og forårsaker infeksjoner, sprer seg på ulike måter fra person til person. Folk sprer infeksiøse organismer gjennom å hoste og nyse dem ut i luften eller ved direkte kontakt i form av et håndtrykk. Noen infeksjonsstoffer sprer seg fra dyr (zoonoser) eller dyreprodukter (kjøtt eller egg). Hvis spredningen av en mikroorganisme som forårsaker en infeksjon, kan stanses, har vi en mulighet for å utrydde sykdommen, slik tilfellet var med kopper.

Inkubasjonsperioden

Når infeksiøse mikroorganismer har trengt inn i kroppen, tar det noe tid før de har formert seg og forårsaker symptomer. Perioden før symptomene opptrer, kalles inkubasjonsperioden. Den varierer fra dager til flere måneder, avhengig av mikroben og sykdommen. Vi kjenner inkubasjonstiden for de fleste infeksjonssykdommer, og det er således ofte mulig å finne ut når, hvor og hvordan du ble smittet.

Kroppens forsvar mot infeksjoner

Symptomene som en infeksjon gir, er bestemt av kroppens reaksjon på å nedkjempe infeksjonen. De hvite blodcellene angriper de invaderende organismene enten ved å fortære dem eller ved å produsere antistoffer som inaktiverer dem. Denne prosessen utløser symptomer.

Immunisering med vaksinasjoner, antibiotika og soppdrepende midler brukes ofte til å hjelpe kroppens eget forsvarsverk i kampen mot mikrobene. Antibiotika hjelper imidlertid ikke mot virus. Derfor kan vi f.eks. ikke behandle forkjølelser med antibiotika.